Europeisk digital ID-lommebok i 2026: Dette er alle dokumentene som inkluderes

Løsningen skal la innbyggerne bære førerkort, vitnemål, resepter og reisedokumenter direkte på mobilen og bruke dem på tvers av landegrensene. Ordningen er frivillig, gratis til personlig bruk, og de fysiske dokumentene beholder full juridisk verdi.

Rammeverket er nedfelt i forordning (EU) 2024/1183, som endrer det opprinnelige eIDAS-regelverket og trådte i kraft i mai 2024. Fristen for at hvert land skal tilby minst én sertifisert lommebok til innbyggere, innbyggere med lovlig opphold og virksomheter er 24. desember 2026.

Disse dokumentene kan lagres

Ifølge EU-kommisjonens oversikt kan lommeboken romme et bredt spekter av offisielle bevis: nasjonalt ID-kort, førerkort, utdanningsbevis og vitnemål, yrkeskvalifikasjoner, resepter, reisedokumenter som ombordstigningskort og hotellreservasjoner, konferansebilletter og bankkonto-legitimasjon.

Poenget er at det som i dag ligger i plastkort, papir eller ulike apper, samles på ett sted. Kommisjonen beskriver innholdet som «offisielle dokumenter i elektronisk form som beviser noe om deg», og alle dataene lagres lokalt på selve enheten.

Les også: Apple- og Samsung-enheter kan bli forbudt i USA

Hva du faktisk kan bruke den til

I hverdagen skal lommeboken kunne brukes til å åpne bankkonto, søke opptak til universitet, leie bil, sjekke inn på hotell og signere avtaler digitalt. Kvalifiserte elektroniske signaturer laget med lommeboken har samme juridiske vekt som en håndskrevet signatur.

Den skal også fungere som adgang til offentlige tjenester i andre EU-land, for eksempel skattemelding, søknader eller studieopptak, uten at man må registrere seg på nytt i hvert land. Bruksområdene som testes i EUs pilotprosjekter dekker blant annet førerkort, banktjenester, offentlige tjenester, telekom, dokumentsignering, betaling, reise og bedriftsidentiteter.

Selektiv deling: bevis alder uten å vise fødselsdato

Personvern-mekanismen som skiller lommeboken fra dagens legitimasjonspraksis, heter selektiv deling. I stedet for å vise hele ID-en når man skal bevise én ting, kan brukeren dele akkurat den opplysningen mottakeren trenger.

Skal man for eksempel bekrefte at man er over 18, sendes bare et ja eller nei, ikke fødselsdato, navn, adresse eller bilde. Det europeiske personvernombudet omtaler prinsippet som «autorisasjon uten identifikasjon», en beskyttelse mot sporing og profilering som et fysisk ID-kort ikke kan tilby.

Les også: Hva Tesla-logoen egentlig betyr - og feilen designerne sniker inn

I tillegg skal utstederen av et bevis, for eksempel staten som utsteder ID-en, ikke kunne se hvor eller når det brukes i etterkant. En egen dashbord-funksjon i appen viser brukeren selv hvilke tjenester som har fått hvilke opplysninger, og lar deg be tjenester slutte å behandle dine data.

Frivillig ordning, og lengre løp for Norge

Bruken er frivillig. Ingen skal tvinges til å ta i bruk den digitale varianten, og det fysiske ID-kortet, førerkortet eller passet beholder full gyldighet også etter 2026.

For norske brukere ligger utrullingen litt lenger frem. Norge er EØS-medlem og ikke EU-medlem, og Digitaliseringsdirektoratet arbeider mot at Norge skal være klart til å ta i bruk lommebok-teknologien innen 2030. Direktoratet har allerede satt opp en «digital lommebok-sandkasse» der virksomheter kan teste tjenester i et kontrollert miljø.

Les også: Xiaomi lanserer oppvaskmaskin med genial funksjon: Holder ren vask frisk i 10 dager

Les også: Feilen nesten alle gjør med kjøkkenviften - og som skyter strømregningen i været