Har du satt opp to rutere for bedre WiFi? Det er nesten alltid feil - her er de faktiske løsningene

Kobler du en ekstra ruter til den du allerede har fra internettleverandøren, tror mange at signalet blir bedre. I praksis lager du to separate hjemmenett som ikke snakker skikkelig sammen. Tech-nettstedet Engadget har gått gjennom hvorfor oppsettet er en klassisk feil, og hva du bør gjøre i stedet.

Kjernen i problemet heter dobbel NAT. Ruteren oversetter mellom din private adresse hjemme og adressen på internett, og skjer den oversettelsen to ganger på rad, oppstår det flere typer feil: «Enheter tilknyttet ett privat nettverk kan få kommunikasjonsproblemer med enheter tilknyttet det andre private nettverket», forklarer Netgear i sin støttedokumentasjon. Konkret rammer det blant annet nettspill, VPN-tunneler og portvideresending.

Løsning 1: Mesh-nettverk for større boliger

Skal WiFi-dekningen ut i alle rom, er et mesh-system som regel riktig valg. Et mesh består av flere noder som bygger ett samlet trådløst nett, slik at telefonen og laptopen hopper mellom nodene uten at du merker det. Astound Broadband beskriver forskjellen mot alternativene slik at mesh gir et «forent hjemmenettverk uten dødsoner», mens tradisjonelle aksesspunkter dekker enkeltsoner og er sårbare for interferens hvis de plasseres feil.

Mesh passer særlig godt i eneboliger i flere etasjer, borettslag med tykke betongvegger og hjem uten Ethernet-kabling.

Les også: Kinesisk hybrid-SUV til under 400.000 kroner: Geely Starray EM-i lover 1.055 km rekkevidde

Løsning 2: Aksesspunkt der du allerede har kabel

Har du derimot Ethernet-kontakter i veggen, eller mulighet til å trekke en kabel, er et trådløst aksesspunkt ofte bedre. Et aksesspunkt kobles direkte til hovedruteren med kabel og lager kun trådløst signal - all ruting og NAT gjøres fortsatt av hovedruteren. Fordelen er stabile, lavlatens-forbindelser via den kablede stamlinjen.

Mange forbrukerrutere har en innebygd «access point mode» eller «AP mode» som gjør akkurat dette. Er den skrudd på, oppfører ruteren seg som et rent aksesspunkt og lager ikke sitt eget nett.

Løsning 3: Ethernet-svitsj for flere kablede porter

Trenger du bare flere kabelplugger - til TV, spillkonsoll, stasjonær PC eller NAS - er svaret en Ethernet-svitsj, ikke enda en ruter. En svitsj og en ruter gjør ikke det samme: «Svitsjer lager et nettverk. Rutere kobler nettverk sammen», som IT-selskapet Nomios oppsummerer det.

En umanaget svitsj kobles rett i en ledig port på ruteren, krever ingen oppsett og gir deg flere kablede plasser uten å endre nettverket i det hele tatt.

Les også: VW-ledelsen vil stenge Europas største elbilfabrikk: Bedriftsforsamlingen avgjør denne uken

Har du allerede to rutere: bruk bridge mode

Sitter du i dag med den lokale internettleverandørens boks pluss en ekstra ruter du kjøpte selv, er den enkleste redningen bridge mode. Innstillingen skrur av rutefunksjonen i den ene boksen: «Bridge mode er en innstilling som deaktiverer rutefunksjonen på et modem eller en gateway, slik at en separat ruter kan overta hele styringen av nettverket», skriver produsenten TP-Link.

I praksis lar du internettleverandørens gateway kun håndtere internettforbindelsen, mens din egen ruter tar seg av WiFi, adresser og brannmur. Da er du ute av dobbel NAT-fella, og portvideresending, VPN og spill-lobbyer virker igjen.

Engadget peker på at det finnes ett scenario der to aktive rutere gir mening: hobbybruk, hjemmelab og testing av nytt utstyr uten å røre hovednettet. For alle andre er svaret enten mesh, aksesspunkt eller svitsj.

Les også: Bråbremser i 130 km/t på tysk autobahn: Fersk XPeng P7+-test avdekker farlig programvarefeil

Les også: Xiaomi setter tidspunkt for Europa-lansering: Signerte med åtte tyske forhandlerkjeder på IFA