Finsk studie snur skjermtid-frykten: Barn med mest tid foran skjermen tenker best som tenåringer

Forskere ved Universitetet i Jyväskylä og Universitetet i Øst-Finland fulgte 260 barn fra tidlig barnealder til de var i midten av tenårene. De ventet å dokumentere hvor mye skjermbruken skadet den kognitive utviklingen. Resultatet gikk andre veien.

De barna som hadde brukt mest tid foran skjermer gjennom oppveksten, presterte bedre på tester av kognitiv prosessering som ungdommer enn de som hadde brukt mindre. Studien ble publisert i fagtidsskriftet Pediatric Exercise Science 11. august 2026.

Del av langtidsstudie startet i 2007

Dataene kommer fra PANIC-studien (Physical Activity and Nutrition in Children), som startet i Kuopio i 2007 med litt over 500 finske barn i alderen 7-9 år. Delstudien som nå er publisert, følger 124 jenter og 136 gutter med en gjennomsnittsalder på 15,8 år ved siste måling.

Forskerne målte fysisk aktivitet og stillesitting både gjennom spørreskjemaer og gjennom en enhet som registrerte bevegelse og puls. Den kognitive ytelsen ble målt med testbatteriet CogState, som blant annet tester læring, oppmerksomhet og arbeidshukommelse.

Les også: Disse powerbank-reglene gjelder nå på fly: Hva som har endret seg i 2026

Doktorgradsstipendiat Petri Jalanko, som ledet arbeidet, sier i en pressemelding fra universitetet at innholdet betyr mer enn tiden i seg selv.

«Funnene tyder på at skjermtid kan støtte barns og ungdommers kognitive prosessering. Trolig er det avgjørende hva de faktisk gjør i løpet av skjermtiden», sier Jalanko.

Bare selvrapporterte mål ga utslag

Studien har flere forbehold forskerne selv understreker. Sammenhengen er statistisk, ikke en årsakssammenheng, og målemetoden hadde stor betydning for resultatet.

Da fysisk aktivitet og stillesitting ble målt med sensor, fant forskerne ingen sammenheng med den kognitive ytelsen. Effekten dukket bare opp i de selvrapporterte målingene. Det tyder på at spørreskjemaer og apparater fanger opp forskjellige sider ved hva ungdommene faktisk holder på med.

Les også: BMW avduker elektrisk M-Concept med fire motorer: Alpina går rett i strupen på Maybach

Jenter som drev mye med lettere fysisk aktivitet skåret bedre på arbeidshukommelse, mens hos gutter var det organisert, veiledet aktivitet som ga samme utslag. Et av de mer overraskende funnene var at mindre uovervåket fysisk aktivitet var koblet til bedre kognitiv prosessering i tenårene.

Den britiske vitenskapsformidleren Sense About Science, som gikk gjennom studien, understreker at forskerne selv etterlyser intervensjonsstudier for å avgjøre om det er en reell årsakssammenheng, eller om barn som allerede har visse kognitive trekk bare bruker skjermer på andre måter.

Går på tvers av norske råd

Funnene står i kontrast til retningen norske helsemyndigheter har valgt. Helsedirektoratet oppdaterte sine skjermråd senest 8. januar 2026 og anbefaler at barn 6-12 år bør begrense skjermbruk til maksimalt 1-1,5 time daglig på fritiden, «gjerne mindre».

Anbefalingen gjelder fritid utenom skole og skolearbeid, og bygger på en bekymring for at skjermbruk går ut over søvn, fysisk aktivitet og sosialt samvær.

Les også: Sony kjører doble State of Play i dag: Slik ser du PlayStation-sendingene fra klokken 15

Jalanko selv er tydelig på at studien ikke er en frikjenning av all skjermbruk.

«Vi bør ikke betrakte skjermtid som utelukkende skadelig, men søke en balanse mellom fysisk aktivitet og skjermtid som fremmer aktiv tenkning», sier han.

Neste fase av PANIC-studien fortsetter å følge de samme deltakerne inn i tidlig voksenalder.

Les også: Tesla legger sikkerhetsboken på bordet: Avgjørende EU-avstemming om FSD faller 6. oktober

Les også: Kia EV3 lansert til hybridpris i USA: Nesten 91.000 kroner rimeligere enn utgåtte Niro EV