Teknologi
19. juli: H&M og Zara må slutte å destruere usolgte klær - slik blir EUs nye regler
Store kleskjeder kan ikke lenger brenne eller kverne opp plagg de ikke får solgt.
Forbudet trer i kraft om vel en måned, 19. juli, og rammer alle store selskaper som selger klær, sko og tilbehør i EU. Reglene er en del av økodesignforordningen ESPR, som trådte i kraft i juli 2024.
Fra den datoen kan ikke lenger virksomheter med 250 eller flere ansatte og mer enn 50 millioner euro i omsetning kvitte seg med usolgte plagg ved forbrenning eller deponering. Mellomstore selskaper med mellom 50 og 249 ansatte slipper unna til 2030, mens små og mikroselskaper ikke omfattes.
EU-kommisjonen har lenge varslet at praksisen med å kaste nye, ubrukte klær må stoppes. Bakgrunnen er at en betydelig andel av tekstilene som settes i omløp i Europa, ender opp som avfall før noen har brukt dem.
Hva nordmenn merker når de handler på nett
Norge er ikke medlem av EU, men gjennom EØS-avtalen får reglene direkte effekt for kjeder som H&M, Zara og andre store aktører som selger til norske forbrukere. Disse må uansett tilpasse logistikk og lager til EU-markedet, og de samme rutinene vil følge med varene som ender opp i norske nettbutikker.
For forbrukerne handler det først og fremst om utvalget. I stedet for å destruere overskuddslager må selskapene velge mellom ombruk, donasjon, videresalg eller reparasjon. Det betyr at restpartier i større grad vil havne i outlet-kanaler eller på bruktmarkedet.
Digitalt produktpass kommer, men ikke ennå
Parallelt med destruksjonsforbudet bygger EU et system med digitale produktpass, et slags digitalt ID-kort som skal vise materialer, opphav, reparasjonsmuligheter og miljøpåvirkning gjennom hele livsløpet til varen. Tanken er at forbrukerne skal kunne skanne en QR-kode på plagget og få full oversikt.
Den endelige forskriften som styrer hvilke data klær må inneholde, er imidlertid ikke vedtatt. Tekstiler er prioritert i EUs arbeidsplan, men rettsakten for klesbransjen er ventet først i 2027, og kravet vil tidligst gjelde 18 måneder etter at den trer i kraft. I praksis betyr det at det digitale produktpasset for klær blir obligatorisk tidligst i 2028.
Rapporteringsplikt fra februar 2027
Selv om destruksjonsforbudet starter i juli, kommer det en egen rapporteringsplikt litt senere. Fra februar 2027 må store selskaper offentliggjøre årlige tall for hvor mange usolgte plagg, sko og tilbehør de sitter igjen med, og hva som skjer med varene.
Det gjøres unntak fra forbudet i enkelte tilfeller, blant annet av sikkerhetshensyn eller om varene er fysisk skadet. Virksomhetene må kunne dokumentere hvorfor de eventuelt har valgt destruksjon.
For aktørene handler de neste ukene først og fremst om å forberede systemene. Mange kjeder bruker allerede outlet-kanaler og donasjoner, men fra 19. juli må praksisen være sporbar og dokumentert.

