dupreeh om Skyward Masters: “Det er lenge siden jeg har vært med i et prosjekt der det ikke har handlet om penger eller prestisje”

Da Philip Wittendorff tok kontakt med dupreeh om Skyward Masters, var det ikke bare enda en henvendelse om et gamingprosjekt.

For den tidligere profesjonelle Counter-Strike-spilleren handlet det raskt om noe annet: lidenskap, ambisjon og følelsen av at det allerede lå et ekte produkt bak ideen.

“Mine første tanker var selvfølgelig at jeg kunne merke at det var lidenskap rundt det, spesielt med den historien de hadde.”

Det var ikke nok at noen hadde en idé til et spill. Det viktige var at det allerede var noe konkret å ta tak i.

“Jeg tror jeg kunne merke at dette var noen gutter som ville noe mer enn bare å lage et spill.”

For dupreeh var det imidlertid også et nytt område. Han visste hvordan man spiller på absolutt toppnivå, men investeringer, startups og spillutvikling var noe helt annet. Derfor ble Frederik Byskov en viktig del av beslutningen.

“Jeg hadde ikke egentlig noe særlig peiling på start-up og investeringer, og det var også veldig nytt for meg.”

Det gjorde det avgjørende å ha noen med som kunne håndtere det forretningsmessige.

“Det var også viktig for meg å ha Frederik med, fordi han tok seg av alt det med investeringer, hva ambisjonene er, og hva forventningene til prosjektet er.”

Ikke Counter-Strike 2.0

Med dupreehs navn koblet til et nytt skytespill er det naturlig at mange raskt tenker på Counter-Strike. Men det var nettopp ikke et nytt Counter-Strike han ønsket å være med på å lage.

“Jeg skulle ikke være med på å lage Counter-Strike 2.0.”

I starten var tankene hans fortsatt preget av verdenen han selv kommer fra. Men jo lenger han har vært med i Skyward Masters, desto tydeligere har det blitt at spillet skal noe annet.

“Jo mer vi bygger på spillet, jo mer har det fått sin egen identitet, og det tror jeg er viktig både for spillet og for hvordan folk oppfatter det.”

For ham handler det om at spillerne ikke skal føle at de sitter med en billig versjon av noe de allerede kjenner.

“Skyward har nemlig sin egen identitet, samt sitt eget unike konsept og gameplay.”

Det er også derfor utviklingen fortsatt er viktig. Skyward Masters er ikke ferdig, og det legger ikke dupreeh skjul på. Men han merker fremgangen.

“Det er fortsatt langt igjen, men det som er bra er at vi hele tiden beveger oss fremover.”

Han forteller at spillet tidligere føltes mer ujevnt og tungt, men at utviklingen fra event til event er tydelig.

“Det buildet vi har nå, er 100 prosent bedre enn det vi hadde på Copenhagen Gaming Week.”

Det er fortsatt feil og ting som må justeres. Men forskjellen er at det nå føles morsomt på en helt annen måte.

“Det er fortsatt masse feil, og mange ting som må balanseres, men det er gøy på en helt annen måte enn det var på Gaming Week.”

Da Counter-Strike ikke lenger var nok

Samtalen beveger seg naturlig over på overgangen fra den profesjonelle karrieren. dupreeh understreker at Skyward Masters ikke var grunnen til at han sluttet med Counter-Strike.

“Det var ikke Philip som gjorde at jeg sluttet å spille Counter-Strike.”

Beslutningen handlet om noe mer personlig. Familien, barna og tiden det krever å være profesjonell på høyeste nivå begynte å veie tyngre.

“Grunnen til at jeg sluttet var familien min og barna mine, og reisetiden, og den tiden det krevde å fortsette å være god i Counter-Strike.”

Han hadde fortsatt ambisjoner, men kroppen og hverdagen begynte å sende andre signaler.

“Jeg gledet meg nesten mer til å komme hjem enn jeg gjorde til å reise ut.”

Samtidig hadde prestasjonspresset blitt tungt. Når man har vunnet så mye som han har, følger det også en forventning om at man alltid leverer.

“Folk hadde en forventning om at dupreeh alltid skal levere, han er alltid god. Det var hardt å leve med hele tiden, og jeg følte at jeg alltid måtte levere mitt beste.”

Når en dårlig kamp ikke bare føles som en dårlig kamp, men som noe som setter seg i kroppen og hverdagen, endrer forholdet til spillet seg.

“Det gjorde meg til en dårligere versjon av meg selv, og det påvirket humøret mitt og hverdagen min tydelig.”

Dermed handlet det ikke om manglende kjærlighet til Counter-Strike. Det handlet om å kjenne at livet måtte gå i en annen retning.

Et prosjekt uten det samme presset

Skyward Masters er ikke hans nye profesjonelle karriere på samme måte som Counter-Strike var. Nettopp det er en del av det som gjør prosjektet interessant for ham.

“Jeg er med i mange små prosjekter, og jeg har investert i Trinor, og jeg har en interesse i at Skyward Masters blir et prosjekt drevet av ambisjon og kjærlighet til sjangeren, fremfor å være den neste store cash-cowen.”

Han er med fordi han kan bidra, og fordi det føles riktig.

“Jeg gjør det fordi jeg vet at det bidrar til produktet.”

Rollen hans handler ikke om å kode spillet eller drive selskapet. Den handler om erfaring, følelse og forståelse av hva som gjør spill gode.

“Jeg prøver å tenke på det store bildet—hva er det som gjør Apex Legends bra, og League of Legends bra? Hva gir de spillene identitet? Hva er det som gjør dem morsomme, og hva fungerer godt i dem?”

For dupreeh er det tilfredsstillende å se idéer bli til noe konkret i spillet.

“Jeg synes det er skikkelig gøy å se at ting jeg har snakket om plutselig er med i et spill som folk vil spille.”

Erfaring fra Astralis og konkurransementaliteten

dupreeh tar spesielt med seg én ting fra tiden i Astralis og Counter-Strike: konkurransementaliteten.

“Det er definitivt en konkurransementalitet jeg alltid har med meg.”

Skyward Masters skal være morsomt for casual spillere, men han tenker også på om det på sikt kan ha et mer seriøst lag.

“Jeg vil at det skal appellere til dem som vil spille seriøst og konkurrere, men også til dem som bare vil ha det gøy.”

Den balansen er vanskelig. Et spill kan fort bli for hardcore eller for enkelt. Derfor handler mye av arbeidet om justeringer, balanse og følelsen av hva som fungerer.

Samtidig kan han på lengre sikt se muligheten for at spillet kan bevege seg i en mer konkurransepreget retning.

“Kanskje om 10 år er det en mulighet for at det kan bli en esport. Hvis jeg kan være med på å skape et spill som kan fylle en arena, hadde det vært helt vilt.”

Han vet at det ligger langt frem i tid. Men fordi han selv har stått på de største scenene, vet han også hva den drømmen krever.

“Det er gøy å være med”

Det kanskje mest markante i intervjuet er hvordan dupreeh beskriver Skyward Masters som noe som føles annerledes enn mye av det han har vært med på de siste årene.

“Akkurat nå føles det bare sånn—det er gøy å være med.”

Han beskriver det som et prosjekt som ikke først og fremst handler om penger, prestisje eller å ta det strategisk riktige valget.

“Det er lenge siden jeg har vært med i et prosjekt der det ikke har handlet om penger eller prestisje.”

I stedet handler det om mennesker, energi og lysten til å være en del av noe som fortsatt er under oppbygging.

“Det er bra folk, det er gøy å være med, og det er en helt annen måte å leve på.”

Det gir også prosjektet en personlig dimensjon for ham.

“Det er også mye personlig utvikling i det for meg.”

Star power, men også et reelt bidrag

På GameBox blir det tydelig at dupreehs navn betyr noe. Hans tilstedeværelse trekker folk til standen, og han er selv klar over at det gir prosjektet en fordel.

“Det er star power.”

Samtidig ser han også hvordan teamets branding, forbindelser og erfaring fra esport- og gamingverdenen gir Skyward Masters et annet utgangspunkt enn mange små indieprosjekter.

“Fordi vi har branding, både gjennom meg, men også fordi Frederik har vært med på å skape oppmerksomhet, og vi har de riktige forbindelsene.”

Han legger ikke skjul på at det hjelper. Men det handler ikke bare om kjendisfaktor. Det handler også om å åpne dører, skape oppmerksomhet og gi spillet en sjanse til å bli testet av flere.

“Vi tjener definitivt på det.”

Samtidig får han også noe ut av det selv. Mange av de som kommer bort, er ikke nødvendigvis barn, men foreldre eller eldre fans som fulgte ham under Astralis-tiden.

“Det er den eldre generasjonen som fulgte Astralis—ofte er det en far som vil ta et bilde, ikke sønnen.”

Det minner ham om at han fortsatt har en sterk plass i dansk gamingkultur, også etter spillerkarrieren.

“Jeg blir minnet på at jeg fortsatt er et stort navn.”

Fra legende til medskaper

dupreeh står et interessant sted i karrieren. Han er ikke lenger en profesjonell Counter-Strike-spiller på samme måte som før, men han er heller ikke ferdig med gaming.

Skyward Masters gir ham en ny rolle. Ikke som stjernespiller som må levere på serveren, men som medskaper, sparringspartner og en som kan bringe erfaring fra toppen av esport inn i et dansk spillprosjekt med store ambisjoner.

Han vet hva konkurranse kan gjøre med et spill. Han vet hva som skal til for å fylle en arena. Og han vet også hvordan presset på toppen kan koste noe personlig.

Derfor føles Skyward Masters som mer enn bare en investering. Det er et prosjekt hvor han kan bruke erfaringen sin uten å bære det samme presset som fulgte med spillerkarrieren.

Og kanskje er det nettopp derfor engasjementet føles ekte.

For dupreeh handler ikke Skyward Masters om å gjenskape Counter-Strike.

Det handler om å være med på å skape noe nytt.