Nye metoder kan avsløre Parkinsons mange år før sykdommen bryter ut

Parkinsons er den raskest voksende nevrologiske sykdommen i USA, der rundt 90 000 mennesker får diagnosen hvert år, en økning på 50 prosent siden 1980-tallet. Globalt forventes tallet å stige til over 25 millioner innen 2050, mer enn dobbelt så mange som i dag.

Til tross for denne utviklingen finnes det verken en kur eller en enkel test for å oppdage sykdommen. Diagnosen stilles først når motoriske symptomer som skjelvinger, stivhet og langsomme bevegelser allerede har oppstått. Men forskningen er i ferd med å endre dette bildet.

Les også: Fra rommet til ringeklokken: Er dette fremtidens lynlevering?

Ifølge professor Hermona Soreq, en av pionerene på feltet, står vi foran et stort skifte. Hun sier at nevrodegenerative sykdommer i dag er der kreft var for 50 år siden. Diagnosen kommer først når det er for sent til å gjøre noe med det, fordi de skadede nervecellene allerede er døde.

Smarte skriveverktøy kan avsløre sykdommen

Ved University of California i Los Angeles har professor Jun Chen og forskergruppen hans utviklet en penn som kan oppdage tidlige tegn på Parkinsons ved å analysere hvordan en person skriver.

Pennens myke spiss er laget av et magnetoelastisk materiale som endrer magnetfeltet når det bøyes eller utsettes for trykk. Når man skriver, registreres både bevegelsene på papiret og i luften, og dataene sendes til en datamaskin der et kunstig intelligens-system analyserer mønstre som kan tyde på sykdom.

I en pilotstudie klarte systemet å skille mellom friske personer og pasienter med Parkinsons med over 96 prosent nøyaktighet. Chen mener at pennen kan masseproduseres for en svært lav pris, og teamet har allerede søkt patent.

Forskerne har også laget et tastatur basert på samme prinsipp. Det registrerer små variasjoner i trykk og rytme når brukeren skriver, og kan oppdage endringer som ikke er synlige for øyet. Disse enhetene gir et glimt av en fremtid der Parkinsons kan oppdages gjennom vanlige skrivebevegelser, enten man skriver for hånd eller på tastatur.

Øyet som vindu til hjernen

Et forskerteam ved Laval University i Canada, ledet av Victoria Soto Linan, har funnet ut at øynene kan avsløre Parkinsons lenge før symptomene viser seg. De bruker en kjent metode kalt elektroretinografi, der man måler hvordan netthinnen reagerer på lysglimt.

Netthinnen er en del av nervesystemet, og endringer i synet kan oppstå før andre symptomer. Forskerne fant et tydelig mønster i signalene fra netthinnen hos både dyr og mennesker med Parkinsons, særlig hos kvinner. Det skriver mediet science focus.

Hos forsøksdyr viste dette mønsteret seg lenge før de fikk synlige symptomer, og forskerne tror det samme kan gjelde hos mennesker. Dersom metoden virker som håpet, kan den avsløre sykdommen opptil 20 år før symptomene oppstår.

Testen er ikke invasiv, og brukes allerede i klinikker for å oppdage øyesykdommer. Forskerne jobber nå med å gjøre den raskere og mer portabel, slik at resultatene kan analyseres automatisk av et maskinlæringssystem. Soto Linan sier at tidlig diagnose kan gjøre dagens behandlinger langt mer effektive og gi pasienter et bedre liv over tid.

Parkinsons kan avsløres gjennom stemmen

En annen lovende retning er bruk av kunstig intelligens til å analysere tale. Rundt 90 prosent av personer med Parkinsons utvikler taleproblemer som endret toneleie, svak stemme eller ujevn rytme.

I en fersk studie analyserte forskere korte lydopptak fra personer med og uten Parkinsons. Ved hjelp av maskinlæring kunne systemet identifisere sykdommen med over 90 prosent treffsikkerhet. Fordi slike stemmeendringer ofte oppstår tidlig, kan en enkel taleanalyse i fremtiden bli et rimelig og ikke-invasivt screeningsverktøy, kanskje via mobiltelefon.

En blodprøve som kan forutsi Parkinsons

Professor Hermona Soreq og kollegene hennes publiserte tidligere i år en studie som beskriver en enkel blodprøve som kan oppdage Parkinsons før symptomene oppstår.

Testen bruker PCR-teknologi, kjent fra covid-testing, og måler forholdet mellom to typer små RNA-fragmenter i blodet. Hos personer med Parkinsons finner forskerne høyere nivåer av bestemte tRNA-fragmenter og lavere nivåer av tRNA fra mitokondriene, cellenes energikilder.

Ved å beregne forholdet mellom disse to verdiene kan testen forutsi sykdom med høy sikkerhet. En vanlig Parkinsons-diagnose kan koste tusenvis av dollar, mens denne metoden trolig vil koste under hundre. Soreq håper at blodtesten kan tas i bruk globalt innen ti år og gi pasienter mulighet til langt tidligere behandling.

Et vendepunkt for tidlig diagnose

Selv om mange av metodene fortsatt er under utvikling, peker de mot en fremtid der Parkinsons kan oppdages lenge før hjerneskaden er omfattende. Som Soreq uttrykker det, handler kampen mot sykdommen ikke bare om å finne en kur, men også om å forstå og identifisere den i tide. Når teknologien møter medisinen, kan tidlig diagnose bli nøkkelen til å bremse Parkinsons før den får tak.

Les også: Du har hatt den rett foran deg hele tiden – men visste du at hanskerommet kan gjøre dette?