AI tar over: Tiden da vi hentet svarene til hjemmeleksene fra Wikipedia er forbi

For mange som vokste opp på 2000-tallet, var Wikipedia det første stedet man gikk til for å finne svar. Skulle du skrive om vulkaner, Napoleonskrigene eller fotosyntesen, var Wikipedia alltid åpent i et nettleservindu.

Men den digitale læreboken som formet en hel generasjon er nå i ferd med å miste leserne sine. Ifølge Wikimedia Foundation, organisasjonen bak Wikipedia, har nettsiden hatt et fall på 8 prosent i menneskelig trafikk de siste månedene sammenlignet med året før.

AI og sosiale medier stjeler oppmerksomheten

Årsaken er todelt: kunstig intelligens og korte videoer.
AI-sammendrag i søkemotorer som Google og Bing gir nå direkte svar på spørsmål – ofte hentet fra Wikipedia – uten at brukeren trenger å klikke seg videre. Samtidig henter stadig flere unge informasjon fra TikTok og YouTube i stedet for fra tekstbaserte nettsider.

«Vi tror nedgangen gjenspeiler hvordan generativ AI og sosiale medier endrer måten folk søker kunnskap på», skriver Marshall Miller fra Wikimedia Foundation.

Kort fortalt: folk får svarene de vil ha, men hopper over kilden.

Wikipedia blir brukt – men ikke besøkt

De fleste AI-modeller og søkemotorer er trent på Wikipedia-artikler. Innholdet lever videre i ChatGPT, Perplexity og Googles AI-oversikter – men uten at Wikipedia får trafikken, donasjonene eller frivillige bidragsytere som holder prosjektet i live.

Det er et paradoks: Wikipedia har bidratt til å bygge grunnmuren for internettets kunnskapsdeling, men står nå i fare for å bli oversett av sine egne digitale etterkommere.

En generasjon som googler mindre

Pew Research viste nylig at når Google viser AI-sammendrag i søkeresultatet, klikker brukerne langt sjeldnere på de faktiske lenkene. Det betyr færre besøk for nettsteder som Wikipedia – og i forlengelsen, mindre motivasjon for frivillige skribenter til å oppdatere artikler.

Samtidig har yngre generasjoner endret informasjonsvaner dramatisk. Der eldre fremdeles googler og leser, søker Gen Z forklaringer i korte videoklipp med stemmer og bilder. Det går raskere, men ofte uten kildekritikk.

Fra frivillige til algoritmer

Wikipedia ble bygget på dugnad – tusenvis av mennesker som frivillig skrev, redigerte og faktasjekket artikler. Nå er det maskiner som henter, omskriver og presenterer den samme informasjonen uten å gi kreditt.

Om utviklingen fortsetter, kan Wikipedia sakte miste sin rolle som verdens digitale leksikon. For oss som lærte å gjøre leksene der, er det nesten som å se biblioteket stenge – mens robotene siterer fra bøkene på utsiden.