Følg oss her

Elbiler

Advarsel: Europeisk bilpakt sikrer bare 13 prosent av planlagt batteriproduksjon i 2030

Ny rapport advarer om at den fransk-tyske avtalen om bilindustrien kan sende hovedparten av europeisk battericelleproduksjon til Kina.

Publisert

d.

Advarsel: Europeisk bilpakt sikrer bare 13 prosent av planlagt batteriproduksjon i 2030

Analysen kommer fra Transport & Environment (T&E), som har regnet gjennom tallene i den fransk-tyske pakten som Paris og Berlin la fram i oktober. Konklusjonen er tydelig: av de rundt 488 GWh europeisk battericelleproduksjon som er planlagt til 2030, vil pakten kun garantere avsetning for 62 GWh, eller 13 prosent.

Resten av fabrikkene i Europa må enten finne kjøpere på et åpent marked der kinesiske battericeller er markant billigere, eller risikere at planlagt kapasitet aldri realiseres.

Tregere opptrapping enn opprinnelig forslag

Pakten senker kravet til europeisk innhold i de nye EV-reglene fra 2028. I stedet for en skarp og tidlig andel foreslår Frankrike og Tyskland en gradvis trapp: 10 prosent EU-produserte celler i 2028-2029, 20 prosent i 2030-2031 og 70 prosent fra 2032.

Problemet, ifølge T&E, er at de høye tersklene først slår inn når investeringsvinduet er lukket. Battericellefabrikker tar flere år å bygge, og investorene trenger forutsigbar avsetning nå, ikke i 2032.

Les også: GTA 6 passerte 23 milliarder kroner på én dag: Nesten tre ganger mer enn forgjengeren

Rapporten anslår at rundt 100 GWh cellekapasitet og 250 GWh katodematerialer kan forsvinne ut av Europa innen 2030 under den foreslåtte modellen. Det tilsvarer batterier til cirka 1,5 millioner elbiler.

«En katastrofe for europeisk batteriindustri»

T&Es råvareansvarlig Franziska Grüning er direkte i sin uttalelse til Sustainabilityonline: «Den fransk-tyske avtalen er en katastrofe for Europas batteriindustri.»

Hun advarer også om at de utvannede kravene vil sende et signal som skremmer bort investorer fra den strategiske verdikjeden. Konsekvensen, slår hun fast, er at Europa overlater markedet til Kina.

Samme pakt mykner opp CO2-kravene til bilprodusentene, noe T&E regner med reduserer europeisk cellebehov med 247 GWh mellom 2027 og 2032, tilsvarende 3,7 millioner EU-produserte elbiler.

Les også: Xpeng L03 utfordrer Model Y i Norge fra 286.000 kroner: Lader til 80 prosent på 22 minutter

Stellantis kan ende på 73 prosent kinesiske celler

For bilkjøperne er ikke dette en abstrakt industripolitisk strid. Det handler om hvem som skal bygge batteriene i de neste europeiske elbilene.

Franske Journal Auto siterer T&E-analysen på at Stellantis-konsernets andel kinesiske battericeller i europeisk-produserte elbiler kan stige fra 40 prosent i 2027 til 73 prosent i 2030 hvis pakten går gjennom. Stellantis eier merker som Peugeot, Citroën, Fiat, Opel og Jeep.

Rapporten peker konkret på fabrikker som står i veien hvis etterspørselen uteblir: Verkor i Dunkerque, PowerCo i Salzgitter, ACC-anleggene som eies av Stellantis, Mercedes-Benz og Saft, samt LG Energy Solutions polske produksjon.

Norske batteridrømmer allerede slått i stykker

Norge satset tungt på egen celleproduksjon da regjeringen la fram batteristrategien i 2022, med mål om minst 90 milliarder kroner i årlig omsetning innen 2030. Resultatene så langt er ikke oppmuntrende: Morrow Batteries i Arendal gikk konkurs 6. mai 2026 etter investeringer på over 3,3 milliarder kroner, Northvolt gikk konkurs våren 2025, og FREYR har snudd prosjektet i Mo i Rana mot amerikansk solcelleproduksjon.

Les også: Claude-selskapet Anthropic på børs: Hver av de syv grunnleggerne fikk rundt 2,7 milliarder kroner

Hvis det europeiske markedet nå åpnes for billige kinesiske celler i stedet for å beskytte lokal produksjon, blir det enda vanskeligere å gjenreise norsk batteriambisjon. Det norske EU-kravet om «Made in Europe»-batterier har allerede fått regnestykker som viser at elbilen kan bli opptil 22.000 kroner dyrere hvis reglene strammes hardt, et kompromiss mellom industripolitikk og forbrukerpris som nå spilles ut i Brussel.

Avgjørelse i Brussel

Europaparlamentet stemmer over Industrial Accelerator Act 23. november. Det er der det avgjøres om den fransk-tyske modellen vinner fram, eller om parlamentet strammer inn kravene til europeisk batteriinnhold før EU-landene starter sluttforhandlingene.

Les også: Chrome begynner å ta skjermbilder av nettsider du besøker: Slik skal det stoppe svindlere

Annonse