Nyheter
Bruker du jobb-PCen til private ting: Her er hva sjefen kan se uten å varsle deg
55 prosent av norske arbeidstakere vet ikke hva arbeidsgiver samler inn om dem på jobb-PCen.
Nettbank i lunsjen, privat e-post på vei hjem, kanskje en nettbutikk innimellom møtene. For de fleste nordmenn er grensen mellom jobb og privat for lengst visket ut på jobbdatamaskinen, og i de aller fleste tilfeller er det både lov og uproblematisk.
Problemet er at svært få vet hva sjefen faktisk kan se. I Datatilsynets rapport «Sjefen ser deg» svarer over halvparten av ansatte at de har «lite», «svært lite» eller «ikke i det hele tatt» oversikt over hvilken informasjon arbeidsgiveren samler inn om dem.
Dette ser sjefen helt automatisk
Moderne IT-verktøy gir arbeidsgiveren betydelig teknisk innsyn som en bieffekt av helt vanlig drift. Datatilsynets gjennomgang dokumenterer at innebygde funksjoner i tjenester som Google, Microsoft og Zoom kan logge aktivitet, nettsidebesøk, tastetrykk og skjermbilder. LO-advokatene beskriver det samme i sin oversikt: slike verktøy gir arbeidsgiveren «enkelt og detaljert innsyn i arbeidstakernes digitale aktiviteter og tidsbruk».
Det betyr i praksis: hvilke nettsider du besøker, hvor lenge programmer er aktive, når du logger på og av, og hvilke filer du åpner, kan registreres løpende uten at noen trykker på en knapp. Sju prosent av norske arbeidstakere oppgir i Datatilsynets undersøkelse at arbeidsgiveren faktisk overvåker nettsidene de besøker.
Men å lese e-postene dine krever grunn
Her blir det viktig å skille to ting. Teknisk overvåking til IT-drift og sikkerhet er i utgangspunktet lov, så lenge formålet er å administrere datanettverket eller avdekke sikkerhetsbrudd. Å gå inn i e-posten, Teams-chatten eller filene dine er en helt annen sak.
Hovedregelen er at arbeidsgiveren ikke har rett til å gjøre det. Forskrift om arbeidsgivers innsyn i e-postkasse og annet elektronisk lagret materiale, fastsatt 2. juli 2018, åpner bare for innsyn i to tilfeller: når det er nødvendig for den daglige driften, eller ved begrunnet mistanke om grovt pliktbrudd som kan gi grunnlag for oppsigelse.
Og selv da skal du som hovedregel varsles. Ifølge Datatilsynets prosedyrekrav har du rett til å uttale deg før innsynet skjer, være til stede under gjennomføringen og få bistand fra tillitsvalgt. Blir innsynet gjort uten varsel, skal du få skriftlig beskjed så snart det er gjennomført. Automatisk videresending av e-post er aldri lov.
Drøftingsplikt og informasjon til ansatte
Før arbeidsgiveren overhodet kan innføre nye kontrolltiltak, skal de drøftes med ansatte eller tillitsvalgte. Arbeidstilsynet er tydelig på at ansatte må få informasjon om formålet med overvåkingen, hvilke praktiske konsekvenser den har og hvor lenge den skal vare. Det gjelder uavhengig av om du er organisert eller ikke.
Datatilsynet fører tilsyn med at reglene følges, men håndhevingen hviler i stor grad på at arbeidstakere selv kjenner rettighetene sine og klager inn brudd.
Dette bør du aldri gjøre på jobb-PCen
Noen praktiske konsekvenser er verdt å ta med seg, ut fra det regelverket faktisk tillater:
- Lagre aldri rent private dokumenter, bilder eller sensitive personopplysninger på jobbmaskinen uten å merke dem tydelig som private. Da gjelder et særlig vern mot innsyn.
- Bruk helst privat telefon til nettbank, helsesaker og annet du ikke vil ha logget på jobbnettet.
- Vær klar over at Teams-, Slack- og chattemeldinger lagres i arbeidsgivers systemer og i prinsippet kan hentes ut.
- Les personvernerklæringen og IT-reglementet fra arbeidsgiveren. Finner du ikke informasjon om hva som logges og hvorfor, har du krav på å få vite det.
Får du mistanke om at innsyn har skjedd uten at reglene er fulgt, kan du klage til Datatilsynet. Som arbeidstaker har du rett til å få vite hvilke personopplysninger som er registrert om deg, og hva de brukes til.
Les også: Hackere stjal over én million betalingskort via Windows-feil som lå upatcha i nesten to år
Les også: Samsung-telefoner viser snart IMEI på låseskjermen: Tyver mister motivasjonen til å stjele

