1,3 millioner spillere ba EU stanse serverdød i spill: Kommisjonen sa nei

Nesten 1,3 millioner europeere skrev under på borgerinitiativet «Stop Destroying Videogames», som krevde at utgivere måtte holde kjøpte spill kjørbare også etter at de slår av serverne. Svaret fra Brussel kom 16. juni 2026, og det var et nei.

Kommisjonen mener den ikke kan innføre en juridisk plikt til å holde spill spillbare etter at utgiverne kutter støtten. Begrunnelsen ligger i opphavsretten: rettighetshavere har enerett over egne verk, blant annet retten til å avslutte lisensene de har gitt spillerne.

Initiativet nådde 1 294 188 gyldige underskrifter og passerte terskelen i flere medlemsland, ifølge tallene fra EUs offisielle borgerinitiativ-register.

Tre løfter, null lovbestemmelser

I stedet for lovkrav har Kommisjonen bundet seg til tre grep innen utgangen av 2026. Det viktigste er en dialog med spillbransjen og forbrukerorganisasjoner om «en frivillig bransjekode for hvordan spill håndteres ved endt levetid», beskriver advokatfirmaet Lewis Silkin i sin gjennomgang av svaret. I tillegg skal Kommisjonen samarbeide med forbrukerorganene om å opplyse om eksisterende rettigheter, og vurdere hvordan direktivet om digitalt innhold fungerer når tjenester legges ned.

I praksis betyr «frivillig bransjekode» at ingen utgiver må gjøre noe. Ubisoft, Bungie eller andre kan velge å slutte seg til en anbefaling, men vil aldri kunne straffes for å la være. Det er den samme mekanismen som har regulert markedet så langt.

Utløst av Ubisoft-nedstenging

Bevegelsen ble startet av YouTube-skaperen Ross Scott i 2024, etter at Ubisoft fjernet racingspillet The Crew fra salg i desember 2023 og stengte serverne 31. mars 2024. Spillet krevde alltid nettilkobling for å fungere, og de som hadde betalt for det, satt igjen med et ubrukelig produkt.

Det samme mønsteret har rammet norske spillere som har lagt hundrelapper i Ubisoft-titler eller live-service-spill fra Bungie: når serveren slås av, forsvinner produktet de trodde de eide. Kommisjonens svar betyr at praksisen fortsetter uten juridisk vern for kundene.

Kampen flytter til Digital Fairness Act

Ross Scott sier avslaget var ventet, men at bevegelsen nå satser på å få kravene inn i EUs kommende Digital Fairness Act. «Denne beslutningen er ikke uventet. Men vi var forberedt. Derfor presser vi videre», uttaler han til Digital Trends.

Kampanjen viser til at støtten i Europaparlamentet har vokst, og at det nye lovarbeidet kan bli en ny inngang for kravet om spillbevaring. Hvis den støtten holder, kan spørsmålet dukke opp igjen før den frivillige bransjekoden i det hele tatt er på plass.

Inntil videre står norske forbrukere med de samme valgene som før: ta vare på fysiske utgaver der de finnes, følge med på hjemmelagde offline-løsninger fra fellesskapet, og innse at et digitalt kjøp av et live-service-spill ikke nødvendigvis varer så lenge man tror.