Datatilsynet slo ned på Meta Pixel-sporing: Slik ser nordmenn hva Facebook vet om nettvanene deres

I desember 2025 ga Datatilsynet seks norske nettsteder reaksjoner for ulovlig deling av personopplysninger med Meta og andre tredjeparter via sporingspiksler. Støttetjenesten for barn 116111.no fikk det største gebyret på 250 000 kroner, mens nettapoteket apotekfordeg.no, helsetjenesten drdropin.no, helseinformasjonssiden nhi.no, den kristne nettsiden bibel.no og chattetjenesten ifengsel.no ble irettesatt.

"Alle nettstedene som ble inspisert, gjorde personopplysninger om besøkende tilgjengelig for tredjeparter uten rettslig grunnlag", uttaler Tobias Judin, seksjonssjef i Datatilsynet.

Sporingspiksler er små kodebiter som rapporterer brukeratferd tilbake til selskaper som Meta. Den vanligste, Meta Pixel, finnes på 8,9 prosent av alle nettsteder verden over, ifølge analyseselskapet W3Techs. Det betyr at omtrent ett av elleve nettsteder du besøker, kan sende informasjon til Meta uavhengig av om du er innlogget på Facebook eller Instagram.

Hva Meta gjør med datastrømmen

Fram til nå har Meta i hovedsak brukt denne informasjonen til annonsering. Det endrer seg fra juli 2026. I en oppdatering fra Meta-konsernet opplyser selskapet at dataene også vil bli brukt til å personalisere Feed-innholdet og svar fra Meta AI.

"Vi samler ikke inn nye data som en del av denne oppdateringen. Dette handler om å bruke informasjon som bedrifter allerede sender til oss", skriver Meta i kunngjøringen.

I praksis kan et kjøp av et telt i en nettbutikk utløse mer campingrelatert innhold i Facebook-strømmen din, ikke bare annonser. Innstillingen som tidligere het "Off-Facebook Activity" og senere "Aktivitet utenfor Meta-teknologier" blir fjernet, og kontrollen samles under én ny innstilling kalt "Aktivitet fra andre bedrifter".

Slik finner du listen og stopper sporingen

Innstillingen ligger i Meta-kontosenteret. På mobil åpner du Facebook-appen, går til menyen, velger "Innstillinger og personvern" og deretter "Kontosenter". Under "Dine opplysninger og tillatelser" finner du oversikten over hvilke bedrifter som har delt aktivitetsdata med Meta. Listen viser navn på de konkrete nettstedene og appene som har rapportert om deg, ofte titalls eller hundrevis av oppføringer.

Tjenesten lar deg slette tidligere aktivitet og koble fra framtidig deling. GDPR gir norske brukere rett til både innsyn og sletting av denne datastrømmen, en rettighet Datatilsynet aktivt har håndhevet det siste året.

Tilsynet pekte på flere typer brudd, inkludert villedende samtykkeløsninger og deling av spesielt sensitive kategorier som helseopplysninger og barns data. "Mange av nettstedene forsto ikke teknologien, eller de hadde ikke ment å dele denne typen informasjon", uttaler Judin.

For brukere som vil ha en pekepinn på omfanget av sporingen, er listen i Meta-innstillingene den raskeste veien til oversikt over hvem som faktisk rapporterer om dem.