Hollandsk innkrevingssjef: Billigere å slå enn å bruke mobil bak rattet

Det er konklusjonen fra den avtroppende sjefen for den nederlandske statlige innkrevingsetaten CJIB, som mener at trafikkbøtene har vokst seg så store at de er i utakt med reaksjonsnivået for vold.

Fra 2026 koster det 440 euro å bli tatt med mobilen i hånda bak rattet i Nederland, en økning på ti euro fra året før. En bot for å kjøre på rødt lys er satt opp til 320 euro, ifølge tall fra det nederlandske systemet for trafikkbøter. Mindre forseelser som å parkere ulovlig eller å kjøre uten hjelm på scooter ligger på 130 euro. I tillegg kommer et administrasjonsgebyr på ni euro.

Innkrevingssjef kalte nivået "ute av all proporsjon"

Da Albert Hazelhoff gikk av som direktør for CJIB i november 2025 etter 35 år i etaten, brukte han avskjedsintervjuet til en bredside mot bøtenivået. Til nederlandske medier sa han at trafikkbøtene har blitt så høye at en mobilbot på 440 euro er en strengere reaksjon enn det en førstegangs voldsutøver uten skadefølge må regne med under den nederlandske straffeloven.

Han pekte også på purregebyrene. Hvis en bot ikke blir betalt, øker beløpet med 150 prosent ved første purring og dobles igjen ved andre. Til sammen kan en uimotsagt bot ende på 300 prosent av det opprinnelige beløpet. "Økningene i strafferettslige bøter er også mer begrenset, rundt 20 prosent. Det er veldig forskjellig fra 300 prosent," sa Hazelhoff til Dutch News.

Regjeringen vil ikke senke bøtene

Den nederlandske justisministeren Foort van Oosten har varslet en gjennomgang av systemet, men har samtidig avvist å sette ned satsene. Han har erkjent at bøtene er ganske høye, men forsvarer nivået med at inntektene finansierer politi og brannvesen, ifølge en gjennomgang i iamExpat.

Parlamentet vedtok mot slutten av 2025 å koble bøtene fra inflasjonen, men en avrundingsregel som løfter alle beløp opp til nærmeste tier i euro betyr at sjåfører likevel betaler opptil fire prosent mer i 2026 enn året før.

Norske bøter på samme bratte kurve

Diskusjonen treffer en nerve også i Norge, der trafikkbøtene har steget kraftig de siste årene. Fra 15. februar 2026 koster mobilbruk bak rattet 10 750 kroner, opp fra 10 450. Det samme gjelder brudd på vikeplikten og kjøring på rødt lys. Å kjøre i 61 km/t i en 50-sone koster nå 5 950 kroner, opplyser interesseorganisasjonen NAF, som mener nivået har bikket over.

NAF viser til at bøtene allerede ble løftet med 30 prosent i 2023, og at myndighetene ikke har dokumentert at høyere bøter gir færre lovbrudd. Organisasjonen ber heller om flere politikontroller og foreslår å utrede inntektsavhengige bøter etter finsk modell.

Sammenligningen med vold er ikke direkte overførbar til norske forhold, fordi kroppskrenkelse etter straffeloven § 271 vanligvis fører til fengsel mellom 30 og 120 dager snarere enn et fast bøteforelegg, ifølge Store norske leksikon. Men spørsmålet som nå reises i Haag har en parallell her hjemme: hvor langt kan satsene for mindre trafikkforseelser løftes før de bryter med folks forståelse av proporsjonalitet mellom forbrytelse og straff.