Norsk teknologi skal lade biler i fart på USAs første trådløse ladevei

Delstaten Florida går i gang med å bygge den første kommersielle motorveien i USA hvor elbiler og lastebiler skal kunne lades trådløst mens de kjører. Anleggsarbeidet på den 8 kilometer lange strekningen av State Road 516, kjent som Lake/Orange Expressway utenfor Orlando, starter i 2026 og ventes ferdig i 2029.

Selve ladestrekningen blir 1,2 kilometer lang og legges som ett kjørefelt på den nye firefelts motorveien. Spolene støpes inn i veibanen og overfører strømmen via elektromagnetisk induksjon til en mottakerplate under bilen, slik at kjøretøyet kan lade uten kabel og uten å stanse.

Bak teknologien står ENRX, et selskap med hovedkontor i Skien som ble dannet ved en fusjon mellom norske EFD Induction og tyske IPT Technology, og som eies av Arendals Fossekompani. ENRX vant en kontrakt på 13,6 millioner dollar for å levere ladesystemet til Florida-prosjektet.

200 kilowatt til tungtransporten

Anlegget kalles ASPIRE Pilot og er et samarbeid mellom Central Florida Expressway Authority (CFX), forskningssenteret ASPIRE ved Utah State University, ENRX og betongleverandøren Oldcastle Infrastructure.

Teknologien skal kunne håndtere alle kjøretøyklasser. Tungt lastede semitrailere kan trekke opp til 200 kilowatt i full motorveifart, mens varebiler får inntil 100 kilowatt og personbiler 50 kilowatt. Virkningsgraden ligger på over 90 prosent, ifølge ENRX. Energien overføres bare når bilen er korrekt linjert opp over spolene.

For en lastebilflåte kan dynamisk lading endre regnestykket fundamentalt. Batteripakkene kan gjøres mindre, kjøretøyene blir lettere, og bilene slipper å stå stille for å lade.

Før Florida-anlegget åpner, gjennomføres testing på en 40 meter lang prøvebane ved Utah State University, der også standardiseringsorganisasjonen SAE International bruker banen til arbeidet med en global standard for trådløs lading i fart.

Bjørn Eldar Petersen: «Rekkeviddeangst skal bli historie»

ENRX-sjef Bjørn Eldar Petersen mener teknologien fjerner en av de største bremseklossene for elektrifisering av veitransporten.

«Når du kan lade mens du kjører, vil rekkeviddeangst og hyppige ladestopp bli en saga blott», sier han i en uttalelse fra selskapet.

Michelle Maikisch, administrerende direktør i Central Florida Expressway Authority, sier at det dreier seg om mer enn et enkeltprosjekt: «Innovasjon, teknologi og bærekraftige elementer vil gi mer effektive og ansvarlige transportløsninger», uttalte hun ved spadestikket for motorveien.

ASPIRE-direktør Regan Zane ved Utah State University peker på at det krever en bred koalisjon å løfte en helt ny infrastrukturklasse: «Dette kan ikke gjøres av en enkelt person, institusjon eller bedrift alene.»

Norden lå i front, så stoppet det opp

For norske og nordiske aktører er Florida-prosjektet en påminnelse om at Skandinavia i flere år har vært ledende på elveiteknologi, men at de største installasjonene nå skjer utenfor regionen.

Sverige var lenge tenkt som første land i Europa med en permanent elveistrekning. Trafikverket planla en 21 kilometer lang strekning på E20 mellom Hallsberg og Örebro, opprinnelig med sikte på trafikk i 2025. Prosjektet ble satt på pause etter at kostnadene løp løpsk og myndighetene vurderte teknologivalget på nytt.

I Norge har Trøndelag fylkeskommune, AtB og Miljøpakken i samarbeid med Statens vegvesen kjørt en mindre pilot for induktiv lading av busser i Trondheim, støttet av Enova med 6,4 millioner kroner. Pilotbanen er bare 80 meter lang og skal blant annet teste hvordan systemet tåler kaldt og vått klima.

Det norske bidraget til Florida-anlegget kommer derfor uten et stort hjemmemarked i ryggen. Teknologien som nå skal støpes ned i amerikansk motorvei, er utviklet i et industrimiljø der norske eiere og europeiske ingeniører har arbeidet med induktiv energioverføring siden 1990-tallet.