Eksperter advarer mot å stå opp tidlig, hvorfor vil overaske deg

Å stå opp ekstremt tidlig har blitt et slags ideal i sosiale medier, ofte koblet til disiplin, trening og suksess. Men søvneksperter advarer mot at trenden kan bli mer skadelig enn nyttig, fordi den overser et grunnleggende poeng: Ikke alle mennesker er laget for å være morgenfugler.

Kroppens indre klokke er ikke et valg

Søvnpsykolog Günther Amann Jennson peker på at mye av tidlig opp trenden bygger på en antakelse om at det å tvinge seg opp tidligere skaper disiplin, og at disiplin automatisk fører til suksess. Han mener feilen ligger i å sette viljestyrke over biologi. Søvn følger biologiske prinsipper, og hver person har en genetisk styrt døgnrytme som ikke kan trenes bort.

Lerker, ugler og de fleste midt imellom

Nevrolog Birgit Högl beskriver forskjellen mellom ulike kronotyper. Lerker er folk som gjerne våkner tidlig, har appetitt raskt etter oppvåkning og fungerer mentalt og fysisk tidlig på dagen. Ugler er de som helst sover litt lenger, og som ofte har sin beste periode utover ettermiddagen. I tillegg finnes en stor gruppe som ligger mellom disse ytterpunktene.

Les også: i-en i iPhone har en skjult betydning – og det handler ikke bare om Apple

Amann Jennson anslår at omtrent 20 til 25 prosent er tydelige lerker, rundt 20 til 30 prosent er tydelige ugler, mens omtrent halvparten ligger i midtkategorien. Det betyr at et liv designet rundt svært tidlig oppmøte ikke passer spesielt godt for mange.

Tidlig opp fungerer bare hvis du også får nok søvn

Högl understreker at tidlig oppvåkning fort krasjer med anbefalingen om sju til ni timers søvn. Hvis du skal stå opp klokka fem, må du i praksis sovne rundt klokka ni for å få nok timer. For folk som naturlig blir trøtte tidlig kan det gå, men for dem som har en senere døgnrytme kan det bli urealistisk, og resultatet blir ofte søvnmangel.

Hva som faktisk gir bedre søvn

Ekspertene løfter fram at god søvn handler mindre om dyre løsninger og mer om enkle rammer som støtter kroppens rytme. Högl peker på fire forhold som ofte betyr mye:

Mørke

Soverommet bør være så mørkt som mulig. Mørkleggingsgardiner, rullgardiner eller sovemaske kan hjelpe. Hvis du vil sovne tidligere, kan det også være lurt å dempe lysnivået én til to timer før leggetid.

Ro

Et stille rom er viktig. Selv lyder som ikke vekker deg helt kan forstyrre søvnen i bakgrunnen og gjøre hvilen dårligere.

Temperatur

Det bør ikke være for varmt. Kroppen sovner lettere når kjernetemperaturen synker, og det skjer blant annet ved at varme avgis til omgivelsene, ofte via hender og føtter.

Mat og timing

Siste måltid bør passe med leggetid. Det er ugunstig å spise veldig sent, men det kan også være vanskelig å sove hvis du legger deg sulten. Poenget er å finne et tidspunkt som verken blir for tett på sengetid eller altfor tidlig. Det skriver chip.

Langvarig søvnmangel kan gi reelle helseproblemer

Ifølge Högl kan lite søvn over tid påvirke arbeidsminne, språkflyt, følelsesregulering og evnen til å ta gode beslutninger. Smertetoleransen kan også bli dårligere. Hun viser til at langvarig søvnmangel i studier er knyttet til økt risiko for stoffskiftesykdommer, diabetes og høyt blodtrykk.

Søvn påvirker også hvordan vi oppfører oss

Amann Jennson mener at søvnmangel ikke bare er et privat problem, men også et samfunnsproblem. Han peker på at skoler ofte starter tidlig, og at mange arbeidstider ikke tar hensyn til folks biologiske rytmer. Han mener også at trøtthet kan endre sosial atferd, der folk blir mindre empatiske og mer aggressive.

Et bedre mål enn å stå opp tidlig

Poenget ekspertene kommer tilbake til er enkelt. Målet bør ikke være å stå opp tidligst mulig, men å sove nok og leve på en måte som passer din egen døgnrytme. For noen kan tidlig morgen være riktig. For andre er det oppskriften på kronisk underskudd, og det er vanskelig å være både effektiv, stabil og frisk når kroppen konstant mangler søvn.

Les også: Reisebyråer advarer: Denne feilen kan ødelegge starten på cruiset