Unge og sosiale medier: Hvorfor et forbud kan treffe feil

Debatten om unges bruk av sosiale medier har blusset opp igjen etter at forslag om aldersforbud har fått politisk oppmerksomhet i flere land. Tilhengerne peker på mental helse og beskyttelse av barn, mens kritikerne advarer mot enkle løsninger på komplekse problemer. Spørsmålet er om et forbud faktisk adresserer årsakene – eller bare symptomene.

Ifølge en analyse i The Guardian risikerer et generelt forbud å flytte ansvaret bort fra strukturene som i praksis former unges digitale hverdag.

Problemet ligger ikke bare hos de unge

Kritikken av et aldersforbud handler først og fremst om hvem som holdes ansvarlig. Sosiale medier er bygget opp rundt algoritmer som belønner konstant engasjement og følelsesmessige reaksjoner. Det gjelder både barn, unge og voksne.

Når debatten ensidig fokuserer på unge brukere, overses det at plattformenes design er utviklet av voksne – og regulert av voksne. Et forbud kan derfor ende som en bekvem politisk snarvei, der de underliggende forretningsmodellene forblir uendret.

Samtidig påpekes det at mange unge bruker sosiale medier på en konstruktiv måte. For noen er digitale fellesskap avgjørende for å finne likesinnede, særlig dersom de føler seg marginalisert offline. Et totalforbud kan risikere å lukke døren til nettopp de rommene der enkelte unge opplever støtte og tilhørighet.

Risikoen ved å skyve problemene videre

Et annet sentralt argument er at forbud sjelden fjerner atferden – de flytter den. Hvis store, kjente plattformer blir utilgjengelige, kan unge i stedet søke mot mindre, dårligere regulerte tjenester, der beskyttelsen er svakere og modereringen begrenset.

I tillegg kan håndhevingen i praksis bli et problem. Alderskontroll vil ofte kreve mer datainnsamling, noe som i seg selv kan skape nye personvernutfordringer for både barn og voksne.

Regulering fremfor forbud

Kritikerne av aldersforbud argumenterer derfor for en annen tilnærming. I stedet for å utelukke unge bør fokuset ligge på strengere regulering av plattformene, tydeligere ansvar for teknologiselskapene og bedre digital kompetanse.

Poenget er ikke at sosiale medier er ufarlige, men at løsningen krever mer enn et aldersskilt ved inngangen. Skal de digitale rommene bli sunnere, må de endres innenfra – ikke bare stenges for dem som i utgangspunktet er minst rustet til å navigere alene.

kilder: The Guardian