Lekkasjer avslører Metas fortjeneste fra nettdrageri

Meta anslo internt mot slutten av 2024 at rundt 16 milliarder dollar av selskapets 2024-inntekter – omtrent 10 % av totalen – ville komme fra annonser som promoterer svindel eller forbudte varer, ifølge dokumenter gjennomgått av Reuters.

Filene beskriver flere års kamp for å kontrollere en flom av villedende annonser på Facebook, Instagram og WhatsApp. Dokumentene sier at Metas plattformer leverer rundt 15 milliarder høyrisiko-svindelannonser til brukere hver dag.

Til tross for interne advarsler fortsatte selskapet å tjene penger på disse kampanjene, med en anslått årlig inntekt på 7 milliarder dollar bare fra denne kategorien.

Høyrisiko-annonser

Ifølge Reuters viser dokumentene at mye av den svindelrelaterte aktiviteten kom fra annonsører som Metas systemer hadde flagget som mistenkelige. Men selskapet utestenger bare en annonsør hvis det er minst 95 % sikkert på at annonsen er svindel. Hvis mistanken er lavere, tar Meta i stedet en høyere pris for å avskrekke dem fra å kjøpe mer annonseplass.

Det betyr at brukere som klikker på svindelannonser, ofte ser flere av dem, takket være Metas personaliseringsalgoritmer.

Skjermbilder gjennomgått av Reuters viser falske annonser som etterligner offentlige personer og kjente merkevarer, inkludert krydderprodusenten McCormick og Det hvite hus.

Metas interne rapporter indikerer at selskapet i årevis ikke klarte å stoppe veksten i svindelannonsering, selv om de var klar over problemet.

Intern motstand

De konfidensielle dokumentene, som spenner fra 2021 til 2025, avslører en spenning mellom Metas økonomiske mål og selskapets sikkerhetsansvar.

Ledere beregnet hvor mye ulovlige annonseinntekter selskapet kunne tåle å miste samtidig som regulatoriske sanksjoner ble minimert.

Tidligere Meta-etterforsker av svindel, Sandeep Abraham, sa til Reuters at selskapets opptreden viste mangel på tilsyn i nettannonsering. «Hvis tilsynsmyndigheter ikke ville tolerere at banker tjener på svindel, bør de ikke tolerere det i teknologibransjen,» sa han.

Meta-talsmann Andy Stone avviste at selskapet bevisst tjente på svindel og kalte den interne inntektsprognosen «grov og altfor inkluderende».

Han sa til Reuters at selskapet senere reviderte estimatet ned og insisterte på at Meta «bekjemper svindel og scams aggressivt».

Løfter om forbedring

Stone sa at Meta har redusert globale brukerrapporter om svindelannonser med 58 % de siste 18 månedene og fjernet mer enn 134 millioner enheter med svindelinnhold i 2025. Et internt notat fra 2024 satte mål om å redusere svindelannonsering med opptil halvparten i nøkkelmarkeder i år.

Andre interne presentasjoner erkjenner likevel at Metas produkter fortsatt spiller en uforholdsmessig stor rolle i nettbedrageri. En orientering fra mai 2025 anslo at Metas plattformer er involvert i en tredjedel av alle vellykkede svindler i USA.

«Det er enklere å annonsere svindel på Meta-plattformer enn på Google,» konkluderte en selskapsgjennomgang i 2025, uten å spesifisere hvorfor.

Økt gransking

Meta står nå overfor undersøkelser fra tilsynsmyndigheter på begge sider av Atlanteren. Ifølge interne opptegnelser undersøker USAs Securities and Exchange Commission (SEC) hvordan Meta håndterer finansielle svindelannonser. I Storbritannia oppga en regulator at Metas plattformer sto for 54 % av alle betalingsrelaterte svindeltap i 2023 – mer enn dobbelt så mye som de andre sosiale nettverkene til sammen.

Mens Meta investerer titalls milliarder i kunstig intelligens og infrastruktur, har CEO Mark Zuckerberg fortalt investorer at selskapet kan finansiere ambisjonene sine med annonseinntekter. «Vi har kapitalen fra virksomheten vår til å gjøre dette,» sa han i juli.

Likevel viser interne diskusjoner bekymring for at en for brå nedstengning av svindelannonsører kan skade Metas inntjening. Selskapet anslo at fremtidige bøter knyttet til svindelannonser kunne nå 1 milliard dollar – langt mindre enn svindelrelaterte inntekter.

Sikringsskinner for tap

Ifølge Reuters viser dokumenter fra tidlig i 2025 at Metas håndhevelsesteam ble bedt om å unngå tiltak som kunne koste selskapet mer enn 0,15 % av totalomsetningen – rundt 135 millioner dollar i første halvår. «Vi har spesifikke inntekts-sikringsskinner,» skrev en leder.

Stone sa at tallet var en prognose, ikke en fast grense. Men interne strategipapirer viser at Meta-ledere kun godkjente en gradvis reduksjon i svindelrelaterte inntekter – fra 10,1 % i 2024 til 7,3 % innen utgangen av 2025, med ytterligere kutt planlagt fram til 2027.

Svindel og nedbemanninger

Selskapets problemer med falske kontoer går flere år tilbake. I 2022 avdekket Meta et massivt nettverk av falske profiler som utga seg for å være amerikanske soldater for å bedra brukere. Andre opplegg involverte etterligninger av kjendiser og merkevarer.

På den tiden klassifiserte Meta svindelannonser som et «lav-alvorlighetsproblem» og kuttet i team som arbeidet med annonsesikkerhet under selskapets nedbemanninger. Ansatte som håndterte merkevarerettigheter ble sagt opp, og sikkerhetsteam ble bedt om bare å «holde lysene på».

I 2023 sendte brukere inn rundt 100 000 gyldige svindelrapporter i uken, men Meta ignorerte eller avviste feilaktig 96 % av dem, viser interne data.

Når svindel rammer hjemme

Reuters snakket med en rekrutterer i Royal Canadian Air Force hvis hackede Facebook-konto ble brukt til å promotere en falsk kryptovalutainvestering. Til tross for dusinvis av rapporter tok det Meta uker å reagere – og minst fire av hennes kolleger tapte penger.

Kanadisk politi sporet noen av de stjålne midlene til nigerianske bankkontoer, men det var umulig å få dem tilbake. «Folk ble skadet fordi de stoler på meg,» sa rekruttereren.

Meta ønsket ikke å kommentere saken.

Bekjempelse av svindel

En presentasjon fra desember 2024 sa at Meta-brukere daglig møter 22 milliarder «organiske» svindelforsøk – ubetalte innlegg, markedsplass-oppføringer og falske profiler – i tillegg til de 15 milliarder betalte svindelannonsene.

Metas regler fanger ofte ikke villedende kampanjer. Da politiet i Singapore ga 146 eksempler på lokale svindler, fant Meta at bare 23 % brøt selskapets retningslinjer.

Andre – som falske konsertbilletter eller falske jobbtilbud – ble vurdert å ligge innenfor retningslinjene «i ordlyd, men ikke i ånd».

Selv kontoer som utga seg for politiske ledere, kunne slippe gjennom. Et dokument fra 2025 flagget kryptosvindelannonser for 250 000 dollar fra en konto som hevdet å være Canadas statsminister, som Metas systemer i første omgang ikke oppdaget.

De «svindleste svindlerne»

Meta-ansatte begynte å sirkulere ukentlige «Scammiest Scammer»-rapporter som fremhevet annonsører med flest svindelklager. Men å bli nevnt var ikke alltid nok til å bli utestengt.

Noen høyforbrukende annonsører samlet hundrevis av brudd før de ble suspendert. Interne filer viser at fire svindelkampanjer genererte 67 millioner dollar i månedsinntekter før de ble fjernet.

Meta innførte også et «penalty bid»-system som tvang mistenkte svindlere til å betale høyere priser i annonseauksjoner. Målet, sa selskapet, var å gjøre svindlere mindre konkurransedyktige – selv om det også økte Metas inntekter fra disse annonsene.

Stone sa at testing viste at systemet reduserte svindelrapporter, selv om den totale annonseinntekten falt noe.

Kilder: Reuters