EU vil beskatte AI: men kan man sette skatt på intelligens?

Et nytt forsøk på kontroll

EU ønsker å innføre en egen skatt på kunstig intelligens for å begrense teknologigigantenes makt og dekke enorme energikostnader. Kritikere advarer om at Europa risikerer å skattlegge seg selv ut av framtiden.

En digital CO₂-avgift

AI krever enorme mengder strøm, og EU mener at selskaper som lar maskiner tenke, også må betale for energiforbruket. Forslaget kalles «intelligensavgiften».

Teknologigigantene svarer

OpenAI, Google og Microsoft truer med å flytte utviklingen ut av Europa. De kaller lovforslaget «teknologisk selvsabotasje» og mener at innovasjonen vil forsvinne til USA og Asia.

Pengene i maskinrommet

AI genererer allerede milliarder i inntekter. EU vil ha sin del – men ingen vet hvordan verdien skal måles når algoritmer opererer globalt og uten grenser.

Norge på vippen

Regjeringen støtter EU i prinsippet, men norske selskaper frykter en byråkratisk storm. Flere advarer om at avgiften vil ramme oppstartsbedrifter langt hardere enn de store aktørene.

Etisk versus økonomisk ansvar

EU forsvarer avgiften som et nødvendig steg for å gjøre AI bærekraftig. Kritikere kaller det symbolpolitikk som straffer innovasjon og bremser teknologisk vekst.

AI som ny skattebetaler

Noen politikere går enda lenger og foreslår at kunstig intelligens selv skal skattlegges når den skaper verdi uten menneskelig arbeidskraft – et forslag som splitter økonomer.

Kampen om den digitale staten

AI-beskatning handler ikke bare om penger – men om makt. Den som bestemmer hvordan intelligens skattlegges, bestemmer også hvordan framtiden skal formes.