Robotlegene er her: men tør vi la dem stille diagnosen?

1. En ny æra i helsevesenet

Kunstig intelligens har for alvor gjort sitt inntog på sykehusene. Fra røntgenbilder til blodprøver og pasientjournaler brukes AI nå til å analysere, vurdere og til og med foreslå behandlinger. Ifølge en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) brukes AI i mer enn 30 % av beslutningene i helsevesenet globalt – en økning på over 200 % siden 2022.

2. Algoritmene som ser mer enn legen

AI-systemer kan i dag identifisere kreft, hjertesykdommer og sjeldne diagnoser med en presisjon som i enkelte tilfeller overgår menneskelige leger. I et forsøk ved Rikshospitalet analyserte en algoritme 10 000 lungekreftscanninger og oppdaget 7 % flere tidlige tilfeller enn spesialistene. Den største fordelen er hastigheten: En vurdering som tidligere tok timer, kan nå gjøres på sekunder.

3. Mennesket som siste ledd i kjeden

De fleste systemer brukes fortsatt som beslutningsstøtte – ikke som erstatning for leger. En AI stiller ikke diagnosen alene, men gir en sannsynlighetsvurdering som legen deretter godkjenner. “Teknologien er et supplement, ikke en erstatning,” sier professor i medisinsk databehandling Anne Grethe Larsen ved Universitetet i Oslo. “Men jo mer presis AI blir, jo vanskeligere blir det å motsi den.”

4. Når feil får menneskelige konsekvenser

Sommeren 2025 ble et britisk sykehus tvunget til å trekke tilbake et AI-diagnosesystem etter at flere pasienter fikk feilvurderte blodprøver. Hendelsen startet en ny debatt om ansvar: Hvem har skylden hvis en maskin tar feil? Ifølge OECD’s Health Technology Board finnes det fortsatt ingen internasjonale regler for ansvar ved AI-feil.

5. Pasientene er delte

En meningsmåling fra Reuters Health viser at 57 % av europeiske pasienter er åpne for AI i helsevesenet – men bare dersom et menneske har det siste ordet. Blant yngre generasjoner er tilliten større, mens eldre pasienter ofte forbinder AI med manglende empati og “maskinavgjørelser uten følelser”. Flere sykehus arbeider nå med å utvikle “etiske grenser” for hva algoritmer får bestemme.

6. Fordeler som er vanskelige å overse

AI kan allerede redusere feil i medisinering, oppdage uoverensstemmelser i journaler og forutsi komplikasjoner før de oppstår. I Sverige bruker Karolinska Institutet AI til å forutsi risiko for hjertestans på intensivavdelinger – med 89 % nøyaktighet. Resultatene sparer tid, ressurser og i mange tilfeller menneskeliv.

7. Data, tillit og ansvar

For at AI skal fungere trygt, krever det tilgang til enorme mengder helsedata. Dette reiser nye spørsmål om personvern og datasikkerhet. I Norge lagres pasientdata sentralt hos Helsedirektoratet, men eksperter advarer om at et cyberangrep mot helsevesenet kan få langt større konsekvenser enn tidligere sett. Tillit blir derfor like viktig som teknologi.

8. Fremtidens lege er både menneske og maskin

Eksperter mener at AI i løpet av de kommende årene vil bli en fast del av alt fra triage til kirurgi. Men menneskelig intuisjon, erfaring og empati vil fortsatt være uerstattelig. “Dette handler ikke om å velge mellom maskin og menneske,” sier WHO’s teknologidirektør Dr. Leo Tan. “Det handler om å finne balansen mellom hastighet og dømmekraft – og den kampen har bare så vidt begynt.”