Gjennombrudd i genforskning: To biologiske fedre kan få barn

For aller første gang har forskere lykkes i å skape levende mus med to biologiske fedre, og fått dem til å overleve til voksen alder. Gjennombruddet, som kommer fra et forskerteam i Kina, bygger på avansert bruk av genredigeringsverktøyet CRISPR.

Men veien til eventuelle menneskelige forsøk er fortsatt svært lang, og eksperimentet reiser en rekke etiske og biologiske spørsmål.

CRISPR + fars-DNA = levende mus

Forskningen, ledet av Zhi-Kun Li ved Chinese Academy of Sciences i Beijing, tok utgangspunkt i en utfordring som lenge har hindret slike forsøk: såkalte imprintede gener. Dette er gener som krever et genetisk bidrag fra både mor og far for at fosteret skal utvikle seg normalt. Uten begge, blir embryoene ustabile og overlever ikke.

Løsningen? I stedet for å forsøke å «erstatte» mors DNA, valgte teamet å redigere det bort. De fjernet 20 av musegenenes imprintede varianter – og åpnet slik for å sette sammen embryoer kun basert på farsarv.

Les også: Brukte elbiler du bør styre unna: selv om prisen frister

Slik gjorde de det

Prosessen forskerne brukte var omfattende:

• Først ble stamceller med fars-DNA dyrket frem i laboratoriet.
• Så ble disse cellene genredigert for å slå ut 20 nøkkelgener.
• Deretter ble cellene injisert i eggceller hvor mors DNA allerede var fjernet.
• Resultatet: embryoer med DNA utelukkende fra to hannmus.

Disse embryoene ble så plassert i en kunstig «embryo-skal» og til slutt overført til livmoren hos surrogatmødre.

Resultatet: Overlevende – men ikke friske – mus

Det fungerte. Delvis.

Av 164 forsøk resulterte kun syv i levende unger. Og selv om musene vokste opp, var de langt fra normale: De var større enn vanlige mus, hadde forstørrede organer og ble ikke gamle. Ingen av dem var fruktbare.

Dette viser at det fortsatt er betydelige biologiske barrierer, sier utviklingsbiolog Kotaro Sasaki fra University of Pennsylvania.

Hvor langt unna er menneskelig bruk? Veldig.

Til tross for at dette teknisk sett representerer et gjennombrudd, er det bred enighet blant forskere om at forsøk på mennesker ikke er aktuelt. Det ville kreve omfattende genetisk manipulering og potensielt føre til alvorlige helseproblemer.

Å redigere 20 imprintede gener i et menneske er ikke forsvarlig. Risikoen er enorm, sier Li selv.

Det finnes heller ikke etablerte laboratorierutiner for å gjenskape eksperimentet med menneskelige celler. Selv om forskningen gir innsikt i hvordan gener fra mor og far samarbeider, er teknologien langt fra trygg nok til å overføres til mennesker.

Hva sier eksperimentet om biologiens balanse?

Interessant nok peker resultatene på at mors og fars gener ikke bare er redundante kopier. Mus med to mødre har i tidligere eksperimenter vist seg mindre og levd lenger – mens mus med to fedre vokser for mye og dør tidlig.

Kanskje handler det om en naturlig balanse, sier Sasaki. – Kanskje farsgener fremmer vekst, mens morsgener bremser den. Naturen trenger begge.

Les mer: Ny merking av mobiler og nettbrett: Nå får du vite hvor robuste de egentlig er