USA bruker mobil ansiktsgjenkjenning i immigrasjonskontroll

Amerikanske immigrasjonsmyndigheter har tatt i bruk et nytt teknologisk verktøy som gjør det mulig å identifisere personer direkte i felt ved hjelp av ansiktsgjenkjenning. Løsningen brukes via mobiltelefoner og markerer et tydelig skifte i hvordan kontroll og håndhevelse gjennomføres.

Utviklingen har allerede skapt debatt, fordi teknologien bringer overvåkning tettere på hverdagen. Kritikere frykter at grensen mellom målrettet kontroll og bred overvåkning blir stadig mer uklar.

Mobil teknologi flytter kontrollen ut på gaten

Den nye løsningen gjør det mulig for myndighetenes ansatte å skanne ansikter på stedet og sammenholde dem med store databaser. Identifisering krever dermed ikke lenger tilgang til stasjonære systemer eller faste kontrollpunkter.

Bruken av mobil ansiktsgjenkjenning gir myndighetene økt handlingsrom, men reiser samtidig spørsmål om hvem som kan bli kontrollert – og på hvilket grunnlag.

Bekymring for feil og skjevheter

Et sentralt kritikpunkt er risikoen for feilidentifisering. Ansiktsgjenkjenning har tidligere vist høyere feilmarginer for enkelte grupper, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personer som blir rammet.

Kritikere advarer også om at teknologien kan brukes uten tydelige rammer, noe som kan skape utrygghet og svekke tilliten i lokalsamfunn der myndighetenes tilstedeværelse allerede er sensitiv.

Juridiske og politiske reaksjoner

Innføringen av teknologien har utløst juridiske reaksjoner og politisk motstand. Flere mener at bruken befinner seg i en gråsone, der eksisterende lovverk ikke er tilpasset den teknologiske utviklingen.

Det diskuteres nå om det bør innføres klare begrensninger eller forbud mot mobil ansiktsgjenkjenning utenfor spesifikke situasjoner som grensekontroll.

Myndighetene forsvarer bruken

Myndighetene fastholder at teknologien brukes innenfor lovens rammer og kun til legitime formål. Ifølge dem er verktøyet ment som et effektivt hjelpemiddel for identifisering og sikkerhet, ikke som masseovervåkning.

Debatten viser likevel at teknologien ikke bare handler om effektivitet, men også om tillit, rettigheter og balansen mellom sikkerhet og personvern.

Kilder: The Guardian