Ny teknologi kan forutsi om kroppen din eldes for raskt

Et enkelt MR-bilde kan forutsi demens og kronisk sykdom flere år før symptomene vises, ifølge ny studie.

Et nytt verktøy for tidlig varsling

Forskere ved Duke University, Harvard og University of Otago i New Zealand har utviklet et verktøy som kan måle aldringstakten din – kun ved hjelp av ett enkelt MR-bilde av hjernen. Verktøyet, kalt DunedinPACNI, kan identifisere økt risiko for demens og kroniske sykdommer mens du fortsatt er tilsynelatende frisk.

"Det mest fascinerende er at vi fanger opp aldringshastigheten i midtlivet, og at den viser seg å forutsi demens mange år senere", sier professor Ahmad Hariri ved Duke.

Basert på 50 år med data

Grunnlaget for teknologien er den anerkjente Dunedin-studien, som har fulgt over 1 000 personer født i 1972–73 gjennom hele livet. Forskerne har målt helseindikatorer som blodtrykk, BMI, kolesterol og tannhelse gjennom flere tiår – og brukt disse dataene til å beregne hvor raskt hver deltaker eldes.

DunedinPACNI-modellen ble deretter trent på MR-bilder fra deltakerne, tatt da de var 45 år, for å kunne forutsi den biologiske aldringstakten.

Kan forutsi kognitiv svekkelse og sykdom

Analyser av andre datasett bekrefter funnene. Personer som modellen vurderte til å eldes raskest, hadde lavere resultater på kognitive tester, hurtigere hjernesvinn i hukommelsessenteret hippocampus, og høyere risiko for demens. I én studie var de med høyest aldringstakt 60 % mer utsatt for demens enn de med normal takt.

De hadde også økt risiko for hjertesykdom, lungesykdom og slag – og 40 % høyere dødsrisiko de neste årene.

Uavhengig av bakgrunn og geografi

Modellen har vist seg treffsikker også i datasett med ulik demografisk og geografisk bakgrunn – blant annet fra Storbritannia, USA, Canada og Latin-Amerika.

– Det ser ut til å være noe universelt dette verktøyet fanger opp i hjernen, sier Hariri.

Kan få betydning for fremtidig behandling

Forskernes håp er at verktøyet kan hjelpe helsevesenet med å identifisere demens og andre sykdommer langt tidligere enn i dag – mens det fortsatt er mulig å bremse utviklingen.

"En mulig forklaring på hvorfor Alzheimers-medisiner ikke virker godt i dag, er at de gis for sent. De kan ikke vekke til live en døende hjerne", sier Hariri.

Ikke klart for sykehusbruk ennå

Foreløpig er DunedinPACNI et forskningsverktøy, men det kan på sikt bli viktig for å vurdere individuell sykdomsrisiko og forske på hvordan søvn, mental helse og livsstil påvirker aldringen.

"Dette kan bli en nøkkel for å forstå og forutsi sykdomsutvikling", sier Hariri.