Hackere gjør dette nå i 2025: slik beskytter du deg

Cybertruslene har utviklet seg. I 2025 bruker hackere mer avanserte metoder enn noensinne – og vanlige folk er oftere mål. Telefonen din, e-posten og dine daglige vaner kan bli inngangsporten til alt fra økonomisk utpressing til identitetstyveri.

Her er de 10 vanligste metodene hackere bruker akkurat nå – og hvordan du unngår å bli neste offer.

Falske tofaktor-koder via SMS og e-post

Hackere sender falske meldinger som ligner sikkerhetsvarsler fra banken eller andre tjenester – og får deg til å skrive inn koden selv. Bruk autentiseringsapper i stedet for SMS.

Deepfake-stemmer i telefonsamtaler

I 2025 brukes kunstig intelligens til å etterligne ekte stemmer. Du kan få en telefon fra "sjefen" eller "datteren din" som ber om penger – og det høres helt ekte ut. Legg på og ring tilbake selv.

QR-kodeangrep i det offentlige rom

QR-koder i parkeringsautomater, reklamer eller offentlig transport kan føre deg til skadelige nettsider. Hackere skjuler skadevare bak uskyldige koder. Sjekk alltid avsender før du scanner.

Falske mobiloppdateringer

Du får en melding om at telefonen trenger en viktig oppdatering – men det er en falsk app som gir hackeren tilgang. Oppdater alltid via offisielle app-butikker og innstillinger.

Identitetstyveri via gamle e-postkontoer

Hackere utnytter gamle og inaktive e-poster som fortsatt er knyttet til viktige kontoer. Lukk kontoer du ikke bruker – og fjern dem som sikkerhetskopi.

«Teknisk support»-svindel med fjernstyring

Du får en telefon fra en «Microsoft-tekniker» som ber om fjernstyring. I realiteten tar de kontroll over PC-en og stjeler alt. Gi aldri fjernstyring med mindre du vet nøyaktig hvem du snakker med.

Datatyveri via offentlige Wi-Fi-nettverk

Gratis Wi-Fi på kaféer, hoteller og flyplasser er ofte usikret. Hackere kan fange opp passord og sensitive data. Bruk VPN og unngå netthandel og innlogging på slike nettverk.

Sosial manipulering på sosiale medier

Hackere utgir seg for å være kjente på Facebook eller LinkedIn. De sender hyggelige meldinger – og spør plutselig om penger eller innlogging. Sjekk alltid profilen og still kontrollspørsmål.

Falske nettbutikker med supertilbud

Du ser et uimotståelig tilbud på en kjent vare – men nettbutikken er falsk. Du mister både varen og kortinformasjonen. Hold deg til kjente og sikre butikker.

Skadevare skjult i PDF-er og dokumenter

Et vedlegg i en e-post – kanskje et «CV» eller en «faktura» – kan inneholde skadevare. Åpner du det, infiseres enheten. Åpne aldri filer fra ukjente avsendere.