Dronene skulle forenkle politiets jobb – men slik gikk det ikke

Teknologi med store forventninger

Siden 2018 har politiet jobbet systematisk med å ta i bruk droner i operativt arbeid. Regjeringen mente den gang at teknologien ville gi mer effektivitet, bedre kvalitet og større trygghet i politiets oppgaveløsning.

Nå, noen år senere, har norsk politi over 100 dronepiloter, og dronene er i bruk i alle landets politidistrikter. Men erfaringene viser at teknologien ikke alltid oppfyller de høye forventningene. Det skriver forskning.no.

Ikke bare et flyvende kamera

En ny studie viser at droner ikke bare er et nøytralt verktøy. Tvert imot former teknologien hvordan situasjoner oppfattes og tolkes. Dronebilder må ses, forstås og diskuteres – og det viser seg at to personer sjelden ser det samme, selv om de ser på samme opptak.

I praksis betyr det at dronen ikke bare gir oss informasjon – den er med på å definere hva informasjonen betyr. I politiets hverdag får dette store konsekvenser: Hvilke hendelser tolkes som farlige? Hvilke overses? Hvordan reagerer man på det man tror man ser?

Små feil kan få store konsekvenser

Det finnes flere eksempler på at dronebilder har bidratt til misforståelser. I ett tilfelle mente politiet å se en farlig laser i en folkemengde under en demonstrasjon. De rykket ut, men det viste seg at det bare var en liten voldsalarm. Dronebildene viste ikke lyd – og dermed ble situasjonen feiltolket.

Et annet tilfelle handlet om en politibetjent som ble anklaget for å ha påkjørt en motorsyklist. Videoen fra ett kamera tydet på at han var skyldig. Men så dukket det opp bilder fra en annen vinkel, som viste en helt annen virkelighet. Politimannen ble renvasket, og saken viser hvor viktig kontekst og ulike perspektiver er.

Mer teknologi = mer behov for kommunikasjon

En overraskende konklusjon fra studien er at jo mer teknologi politiet bruker, jo viktigere blir god, menneskelig kommunikasjon.

I starten trodde mange at dronebilder kunne erstatte samtaler. "Nå ser vi jo hva som skjer!" tenkte man. Men bilder gir ikke felles forståelse automatisk. Hva ser vi på? Hvorfor filmes akkurat dette? Hva betyr det vi ser?

Svarene på disse spørsmålene må diskuteres. Derfor utviklet politiet en egen observasjonsmanual, som til slutt ble på hele 70 sider. Det sier sitt om hvor komplekst det er å skape felles situasjonsforståelse.

Dronene er kommet for å bli – men ikke uten utfordringer

Droner har uten tvil gjort politiet mer fleksible og gitt dem tilgang til informasjon de ellers ikke ville hatt. De kan finne savnede i gruver, spore fotavtrykk i snø og gi oversikt over branner på lang avstand. Men de har også vist hvor sårbar politiets vurderingsevne kan bli når teknologien tolkes feil.

Droner kan være et uvurderlig hjelpemiddel – men de kan aldri erstatte menneskelig blikk, erfaringsbasert vurdering og god kommunikasjon. Tvert imot: De gjør behovet for det enda større.