AI bruker strøm som et land: men ingen snakker om det

1. Den skjulte kraften bak kunstig intelligens

Hver gang du stiller et spørsmål til en AI, starter et maskineri på størrelse med et kraftverk. Datasentre over hele verden jobber døgnet rundt for å trene og drive modellene som nå styrer alt fra kontorprogrammer til biler. Resultatet er en digital revolusjon som samtidig er en energikrise i forkledning.

2. Tallene som får strømforbruket til å eksplodere

Ifølge nye beregninger fra energiforskere i EU kan AI alene stå for opptil 8 prosent av Europas totale strømforbruk i 2030. Én enkelt treningsrunde for en stor språkmodell kan bruke mer energi enn 100.000 husholdninger på et år. Likevel fremstår AI som en usynlig teknologi – uten synlige spor.

3. Grønne løfter og grå realiteter

Teknologigiganter som Google, Microsoft og OpenAI lover at deres datasentre drives av fornybar energi. Men rapporter viser at bare en liten del faktisk gjør det. I praksis kjøper selskapene klimakvoter for å balansere det enorme forbruket, mens kull- og gasskraft fortsatt leverer hoveddelen av energien.

4. Norden som datacentrenes paradis

Det kalde klimaet og stabile strømnettet gjør Norden attraktivt for teknologiselskapene. Men selv om sentrene i Norge, Sverige og Finland markedsføres som grønne, trekker de enorme mengder energi ut av systemet. Flere kommuner opplever allerede at planlagte vindkraftprosjekter må utsettes for å prioritere datasentre.

5. Energien som kunne brukes bedre

Energianalytikere peker på at mange datasentre sløser bort varme som kunne blitt brukt til fjernvarme. I dag forsvinner milliarder av kilowattimer som overskuddsvarme uten reell utnyttelse. Teknologien for å gjenvinne varmen finnes – men insentivet mangler, fordi strøm fortsatt er for billig for de store aktørene.

6. AI-industrien og det grønne paradokset

Samtidig bruker de samme selskapene enorme ressurser på å markedsføre AI som løsningen på klimakrisen: optimalisering, automatisering og smartere energibruk. Men bak kulissene forsterker teknologien problemet, fordi beregningene selv krever enorme mengder energi. Det grønne narrativet skjuler en mørk virkelighet.

7. Brukeren som medansvarlig

Når millioner av mennesker hver dag stiller spørsmål til ChatGPT eller Copilot, krever det tusenvis av servere i drift. Det betyr at vi som brukere ubevisst bidrar til presset på energisystemet. Den personlige bekvemmeligheten blir et globalt forbruksspørsmål.

8. Fremtidens valg: effektivitet eller bekvemmelighet

AI kan gjøres mer energieffektiv – men det krever at utviklingen bremses og modellene gjøres mindre. Det står i skarp kontrast til bransjens kappløp om å bygge større og smartere systemer. Spørsmålet er om verden vil velge det bærekraftige – eller det behagelige. Foreløpig peker alt på det siste.