Følg oss her

Sikkerhet

Nye våpen endrer slagmarken i Russland og Ukraina: Droner og lasere presser tradisjonelt luftforsvar

Publisert

d.

Utviklingen i moderne krigføring går raskt. I krigen mellom Russland og Ukraina har billige droner og avanserte energivåpen blitt sentrale verktøy som utfordrer etablerte militære systemer. Det setter tradisjonelle luftforsvarsløsninger under press.

Teknologisk innovasjon gjør at selv relativt enkle og rimelige systemer kan true kostbar og avansert infrastruktur. Erfaringene fra Ukraina viser hvordan balansen mellom angrep og forsvar er i ferd med å forskyves.

Billige droner mot dyre missiler

Både russiske og ukrainske styrker bruker i stor skala droner til overvåking og angrep. Små enheter kan sendes ut i stort antall og benyttes mot både militære mål og kritisk infrastruktur.

Det skaper et økonomisk dilemma. Når avanserte luftforsvarssystemer bruker kostbare missiler for å skyte ned billige droner, kan kostnadsbalansen bli skjev. Over tid kan det tære på selv godt utrustede forsvar.

Lasere som mulig svar

For å møte utfordringen arbeides det intensivt med laserbaserte forsvarssystemer. Disse systemene bruker konsentrert energi i stedet for tradisjonelle prosjektiler for å nøytralisere mål i luften.

Fordelen er at kostnaden per avfyring potensielt er langt lavere enn ved bruk av missiler. Samtidig kan systemene reagere raskt og gjentatte ganger, så lenge de har tilstrekkelig energitilførsel.

Iron Dome og nye trusler

Systemer som Israels Iron Dome har tidligere vist høy effektivitet mot rakettangrep. Utviklingen i Ukraina har imidlertid vist at svermer av billige droner kan skape nye typer press.

Når angrep skjer i stort antall og fra flere retninger, krever det avanserte sensorer, automatisering og rask koordinering. Dette har ført til økte investeringer i ny luftforsvarsteknologi.

En ny teknologisk virkelighet

Konflikten mellom Russland og Ukraina illustrerer hvordan moderne krig i økende grad formes av teknologi og kostnadseffektivitet. Kombinasjonen av droner, automatisering og energivåpen endrer spillereglene.

Utviklingen peker mot en fremtid der forsvar ikke bare handler om ildkraft, men om å kunne reagere fleksibelt og økonomisk på en kontinuerlig strøm av nye trusler.

Kilder: The Atlantic

Hej, jeg hedder Mikkel, jeg er 22 år og arbejder i Tech-afdelingen som skribent og content creator. Jeg går meget op i træning – både løb, styrketræning og alt derimellem. Tidligere har jeg også arbejdet som e-sportstræner, da jeg havde mere fritid.

Annonse