Når oppvåkningstiden ikke passer kroppen

Dette handler ikke om viljestyrke, men om den biologiske rytmen som styrer når vi naturlig blir trøtte og våkne. Denne indre tidsplanen er genetisk bestemt og kan komme i konflikt med kravene i hverdagen.

Eule, lerke eller noe midt imellom

Mennesker har ulike døgnrytmer. Noen blir sent trøtte og sover gjerne lenge, mens andre legger seg tidlig og våkner lett om morgenen. De som foretrekker kvelden, omtales ofte som euler, mens morgenmenneskene kalles lerker. De fleste havner et sted midt i mellom og beskrives som såkalte duer.

Ifølge forskning spiller arvelige uregener en sentral rolle i hvilken rytme man har. Eksperter kjenner til flere gener som påvirker hvordan vår indre klokke går. Rytmen er genetisk, men påvirkes også av ytre forhold. Lys er den sterkeste faktoren som stiller klokken. I ungdomsårene endrer rytmen seg ofte automatisk, og mange tenåringer blir mer kveldsorienterte.

Les også: Dette bruker verdens rikeste mann egentlig pengene sine på

Når man lever mot sin egen rytme

For mange passer ikke hverdagen med kroppens naturlige rytme. Denne avstanden mellom biologisk klokke og krav som skole eller arbeid omtales som sosial jetlag. Ungdom rammes spesielt hardt. Hvis en tenåring naturlig har midten av søvnen tidlig om morgenen, men må sitte på skolebenken lenge før det, fungerer kroppen fortsatt som om det er natt, selv om de legger seg i rimelig tid.

Langvarig søvnmangel hos unge fører til tretthet, dårlig konsentrasjon, redusert hukommelse og fysiske plager som mageproblemer.

En annen gruppe som rammes sterkt, er personer som jobber skift. Nattarbeid gir særlig store belastninger. Forskning viser at skiftarbeid øker risikoen for infeksjoner, diabetes, hjerteproblemer og psykiske lidelser. Kroppen fungerer dårlig når døgnrytmen stadig brytes. Det skriver chip.

Hvor mye kan man påvirke døgnrytmen

Den indre klokken kan ikke endres fullstendig. En ekte kveldsmenneske blir ikke forvandlet til et utpreget morgenmenneske. Rytmen kan likevel flyttes litt.

Lys er det viktigste verktøyet. For å bli tydelig våken og senere tydelig trøtt trenger kroppen kontrast mellom lys og mørke. Det betyr mye dagslys tidlig på dagen og mindre lys om kvelden. Det anbefales å dempe belysningen to til tre timer før leggetid for å stimulere produksjonen av søvnhormonet melatonin.

Også mat spiller en rolle. Tunge måltider sent på kvelden gjør det vanskeligere for kroppen å ro ned. Lett mat eller ingen mat i tiden før sengetid gjør det enklere å sovne.

Med slike justeringer kan rytmen flyttes omtrent en time i retning av tidligere oppvåkning. Samtidig tar flere institusjoner hensyn til ulike døgnrytmer. Noen arbeidsplasser kutter nattskift og enkelte skoler starter senere. Dette gjør hverdagen lettere for mange og bringer livet uten vekkerklokke litt nærmere.

Les også: EU undersøker Google