Falske bankmeldinger flommer inn – så lett kan du gå i fellen uten å merke det

Svindlere utnytter bankens eget nummer for å lure kunder

Ifølge El Economista bruker svindlere teknikken «spoofing», der de kopierer bankens telefonnummer. Det får meldingene til å se helt ekte ut. Målet er å skape panikk hos mottakeren.

Falske advarsler får brukere til å reagere raskt og ukritisk

Svindelen starter ofte med en SMS om at kontoen snart sperres. El Economista forklarer at svindlerne presser deg til å trykke på en link. Hele poenget er å få deg til å handle umiddelbart.

Lenker leder til falske bankportaler som ser identiske ut

Når brukeren klikker, åpnes en kopi av bankens nettside. Ifølge El Economista samler siden inn koder og påloggingsdata. Disse brukes deretter til å få tilgang til kontoen.

Svindlerne sikter seg inn på engangskoder og innloggingsopplysninger

El Economista beskriver hvordan angriperne forsøker å hente engangskoder, PIN-koder og innloggingsinfo. Dette gjør det mulig å gjennomføre overføringer i sanntid.

Spoofing gjør svindelen vanskelig å stoppe i tide

Teknikken gjør at meldingene legger seg i samme tråd som ekte bankmeldinger. Ifølge El Economista oppdager mange svindelen først når pengene er borte. Det øker tapene betydelig.

Oppringninger fra «banken» kan følge etter SMS-en

Svindlerne ringer ofte etterpå og utgir seg for bankansatte. El Economista skriver at de bruker et svært overbevisende manus. Det forsterker inntrykket av at henvendelsen er ekte.

Bankene advarer: De ber aldri om koder via SMS eller telefon

Ifølge El Economista vil en ekte bank aldri be om MitID-/BankID-koder eller sensitiv info. Enhver forespørsel om dette er ren svindel. Dette er det viktigste faresignalet.

Kunder bør umiddelbart avslutte kontakt og melde fra

El Economista anbefaler å bryte kontakten med én gang ved mistanke. Deretter bør man ringe banken på offisielt nummer. Rask handling kan begrense eller forhindre økonomisk tap.