Aldringsbrems i kroppen kan bli våpen mot vonde ledd

Forskere ved Stanford har funnet en måte å få gammel og skadet leddbrusk til å bygge seg opp igjen i knærne til eldre mus. Ved å blokkere et bestemt aldersrelatert protein ble den tynne, slitte brusken tykkere og mer velfungerende, og musene utviklet ikke slitasjegikt etter skader som ligner vanlige idrettsskader i kneet.

Går løs på årsaken til slitasjegikt, ikke bare smertene

I dag kan ingen medisiner stoppe eller reversere slitasjegikt. Behandlingen handler i praksis om smertelindring, betennelsesdemping og til slutt leddproteser. I denne studien har forskerne i stedet forsøkt å stanse selve mekanismen bak brusktapet, og resultatene peker mot at det faktisk går an å få gammel brusk til å oppføre seg mer ungt igjen.

Aldringsproteinet 15-PGDH står i sentrum

Nøkkelen er et enzym som heter 15-PGDH, som blir mer aktivt etter hvert som vi blir eldre. Forskerne kaller slike enzymer for «gerozymer» fordi de bidrar til aldersrelatert svekkelse av vev. Når 15-PGDH hemmes, øker nivåene av signalstoffet prostaglandin E2, som fra før er kjent for å hjelpe stamceller med å reparere blant annet muskel og bein hos mus.

Brusk som reparerer seg uten stamceller

I mange vev skjer reparasjon ved at stamceller aktiveres og utvikler seg til nye spesialiserte celler. I denne studien fant forskerne noe annet i brusken. Her var det de eksisterende bruskcellene, kondrocyttene, som endret genaktiviteten sin. De ble mer «unge» i uttrykket, sluttet å bryte ned vevet og begynte i stedet å produsere normal, glatt leddbrusk igjen.

Injeksjoner ga tykkere og mer normal leddbrusk

Eldre mus hadde tydelig tynnere og svakere brusk enn unge dyr. Da forskerne ga dem et legemiddel som hemmer 15-PGDH, enten i kroppen generelt eller direkte inn i kneet, ble brusken tykkere og mer jevn over leddflaten. Analyser viste at det faktisk var den riktige typen leddbrusk som kom tilbake, ikke en stivere, mindre nyttig erstatningsbrusk.

Forebygget slitasjegikt etter kneskade

Forskerne testet også behandlingen i en modell som ligner korsbåndsskader hos mennesker, der rundt halvparten normalt utvikler slitasjegikt i det skadde kneet over tid. Mus som fikk gjentatte injeksjoner av 15-PGDH-hemmer etter skaden, hadde betydelig mindre risiko for å utvikle slitasjegikt enn kontrollgruppen og beveget seg mer normalt på den skadde foten.

Bruskcellene ble genetisk «yngre»

Når forskerne så nærmere på enkeltceller i brusken, fant de at andelen «dårlige» kondrocytter, som uttrykte gener for betennelse og nedbrytning, gikk kraftig ned etter behandling. Samtidig økte andelen celler som bar preg av å lage frisk leddbrusk og vedlikeholde det støttende vevet rundt. Bildet tyder på en helhetlig omprogrammering av eksisterende celler, ikke en enkel lapping av skaden.

Lovende tegn også i menneskelig bruskmateriale

For å teste om prinsippet også kan gjelde mennesker, behandlet forskerne bruskvev fra pasienter som hadde fått kneprotese på grunn av slitasjegikt. Etter en uke med 15-PGDH-hemming så de færre celler som uttrykte nedbrytende gener, og vevet begynte å danne mer normal leddbruskstruktur i laboratoriet. Det er langt unna en ferdig behandling, men viser at menneskeceller kan reagere på samme måte.

Neste steg blir forsøk på mennesker

En beslektet variant av denne typen medikament er allerede testet i en tidlig studie mot aldersrelatert muskelsvekkelse, og ser ut til å være trygg i friske frivillige. Forskerne håper nå på kliniske studier som spesifikt undersøker om hemming av 15-PGDH kan gi bruskregenerasjon hos mennesker med slitasjegikt eller etter kneskader, og på sikt utsette eller kanskje unngå behovet for leddprotese.

Mye håp, men fortsatt tidlig fase

Studien gir et sjeldent klart eksempel på at gammel leddbrusk kan «skrues tilbake» til en mer ungdommelig tilstand i dyr, og at mekanismen også ser ut til å finnes i menneskelig vev. Samtidig er dette tidlig forskning. Veien fra vellykkede museforsøk til en trygg og effektiv behandling for mennesker er som regel lang, og det er for tidlig å si hvem som vil kunne ha nytte av en slik terapi og når den eventuelt kan komme på markedet.