NAF har utført en omfattende test: Disse bilene lader raskest

En fersk ladetest fra norske NAF viser at elbilmarkedet nå har et tydelig teknologisk skille. Noen biler leverer svært rask lading også i vinterkulde, mens andre ser sterke ut på papiret, men mister fart tidlig i ladeøkten. Forskjellen merkes i praksis som langt kortere eller langt lengre ladestopp, selv når bilene har store batterier og oppgitte høye maksverdier.

A gruppen lader raskt fordi effekten holder seg høy

Øverst i testen finner vi modeller som ikke bare når en høy toppeffekt, men som klarer å holde en høy ladeeffekt over tid. Det er dette som gir reell tidsgevinst for sjåføren.

Et av de tydeligste eksemplene er Xpeng X9. I testen ligger gjennomsnittlig ladeeffekt nær 400 kW, og bilen går fra 10 til 80 prosent på omtrent 12 minutter, selv med et stort batteri på 110 kWh. Poenget her er ikke bare at den kan lade fort et øyeblikk, men at den holder trykket gjennom en stor del av ladeområdet.

Les også: Er det egentlig lov å sove i bilen? Disse reglene overrasker mange bilførere

Også Smart 5 og Zeekr 7X trekkes fram som modeller som havner i samme toppsjikt. Fellestrekkene er en jevn og stabil ladekurve, god forvarming av batteriet og programvare som utnytter 800 volt arkitektur på en måte som faktisk gir utslag i ladetid.

Hva som kjennetegner bilene som gjør det best

Bilene i toppsjiktet har noen klare fellestrekk i måten de lader på:

De har høy gjennomsnittlig ladeeffekt, ikke bare et kort makstall.

De reduserer ladeeffekten lite underveis.

De gir kortere og mer forutsigbare stopp når du hurtiglader i praksis.

B gruppen har fine toppverdier, men farten faller raskt

I den andre enden ligger biler som kan se konkurransedyktige ut i brosjyren, men som taper tempo når batteriet blir varmere og ladenivået stiger. Hyundai Ioniq 9 beskrives som et tydelig eksempel. Den starter med lavere hastighet, får et bedre nivå midt i økten og faller deretter kraftig. Resultatet blir en ladetid som er mer enn dobbelt så lang som for bilene i toppgruppen, selv om bilen har 800 volt system.

Det samme mønsteret omtales for flere modeller. Effekten kan være høy tidlig, men den klarer ikke å holde seg når forholdene endrer seg gjennom økten. For sjåføren betyr det lengre pauser, og mindre forutsigbarhet rundt hvor lenge man faktisk må bli stående.

Hva som kjennetegner bilene som henger etter

Bilene som havner bak i praksis har ofte dette til felles:

De har lavere gjennomsnittlig ladeeffekt.

De regulerer ned ladehastigheten tidlig.

Store batterier utnyttes dårligere fordi ladeeffekten ikke holdes oppe.

Hvorfor topp kW er blitt et markedsføringstall

Testen peker på at maks ladeeffekt i kW i økende grad brukes som et salgstall, men at det ikke er det som avgjør hvor raskt du kommer deg videre på langtur. Det som betyr noe er gjennomsnittet og hvordan bilen styrer temperatur, spenning og strøm gjennom hele området fra lav til høy batteriprosent. Det skriver input.

To biler kan begge være oppgitt til over 300 kW, men likevel ende med ladetider som skiller 10 til 15 minutter. I hverdagen er det forskjellen på et raskt stopp og en pause du må planlegge rundt.

Et skille som handler mer om modenhet enn pris

Det mest interessante i omtalen er at A og B ikke nødvendigvis følger pris, størrelse eller batterikapasitet. Skillet handler mer om hvor moden teknologien er, spesielt batteristyring, kjøling, programvare og hvordan bilen samspiller med hurtigladeren. Noen produsenter ser ut til å være klare for neste generasjon lynlading i praksis, mens andre fortsatt har et stykke igjen, selv om spesifikasjonene kan se imponerende ut.

Les også: Husk å starte telefonen på nytt hver dag: Her er hvorfor