Disse gruppene er mest skeptiske til elbiler

En ny studie fra OsloMet viser at skepsisen er tydeligst hos enkelte grupper i befolkningen, og at både kjønn, alder og utdanning spiller en viktig rolle.

Kjønn og risiko

I dag utgjør elbiler 94 prosent av nybilsalget og 30 prosent av personbilbestanden i Norge, men skepsisen til elbiler lever fortsatt.

Ifølge forsker Live Tørstad Bøyum finnes det klare fellestrekk blant skeptikerne.

"Jeg finner blant annet at kvinner er mer skeptiske til å kjøpe elbil enn menn", sier Bøyum.

Hun peker på at kvinner generelt er mer tilbakeholdne med å kjøpe elbil enn menn. Hun mener forskjellen kan forklares med ulik holdning til risiko og teknologi. Menn er ofte mer interessert i ny teknologi og villige til å ta sjanser, mens kvinner i større grad vektlegger praktiske forhold som rekkevidde, lademuligheter og pålitelighet.

Alder og vaner

Alder spiller også en rolle i holdningene til elbiler. Skepsisen øker blant personer over 45 år, forklarer Bøyum.

"Dette kan skyldes bilvaner fra tidligere, samt at yngre generasjoner er mer opptatt av klima", sier hun.

Eldre bilførere er i større grad skeptiske til å gå over til elbil. Ifølge Bøyum kan dette ha sammenheng med bilvaner og erfaringer fra en tid da elbiler var mindre utbredt og mindre pålitelige.

Yngre sjåfører vokser derimot opp i en tid hvor klima og miljø står høyere på agendaen, og de er derfor mer åpne for å bytte til elbil.

Utdanning og bosted

Personer med høyere utdanning er mer positive til elbiler og har også større sannsynlighet for å eie en. Dette kan henge sammen med høyere miljøbevissthet og større interesse for ny teknologi. I tillegg bor mange med høy utdanning i byområder, der elbiler ofte gir praktiske fordeler som gratis parkering, bedre lademuligheter og tilgang til kollektivfelt.

Ifølge studien øker sjansen for å eie elbil med over 80 prosent dersom personen har høyere utdanning.

Inntekt og økonomi

Selv om høy inntekt gjør det lettere å kjøpe nye elbiler med lang rekkevidde og mye utstyr, er det ikke nødvendigvis slik at de mest velstående er mest positive. Noen husholdninger med god økonomi er fortsatt skeptiske, særlig hvis de mener elbiler er upraktiske for lange turer eller usikre når det gjelder batteriets levetid.

Forskerne peker samtidig på at norske avgiftsfordeler har gjort elbiler økonomisk attraktive for mange, også i lavere inntektsgrupper.

Hvorfor skepsisen består

Studien viser at tvilen ikke bare handler om pris. Flere uttrykker usikkerhet rundt hvor miljøvennlige elbiler egentlig er, med tanke på batteriproduksjon, resirkulering og utvinning av litium. Andre opplever at rekkevidde, ytelse og modellutvalg fortsatt ikke passer deres behov.

Noen mener også at teknologien utvikler seg så raskt at brukte elbiler mister verdi for fort, og derfor nøler de med å investere i en eldre modell.

Skepsisen til elbiler i Norge handler altså like mye om trygghet og erfaring som om penger. Forsker Live Tørstad Bøyum understreker at økonomiske insentiver alene ikke er nok for å overbevise alle.

Selv om elbiler dominerer salget, vil overgangen for mange avhenge av at teknologien oppleves som trygg, brukervennlig og reelt miljøvennlig.

Les også: Elbilene som stuper i verdi: disse bør du aldri kjøpe brukt