Kunstig intelligens endrer norske tunneller, men ikke slik du tror

Tunnelbygging er en av de mest risikofylte byggeprosessene i Norge. Nå viser nye prosjekter at kunstig intelligens kan endre hele måten vi sprenger og borer oss gjennom fjell – og gjøre det både tryggere, billigere og mer miljøvennlig.

Fra usikkerhet til forutsigbarhet

Når ingeniører går i gang med å bygge tunneler, er usikkerheten stor. Ras, vanninntrenging og uforutsigbare bergmasser er en del av hverdagen under bakken. Tradisjonelt har mye basert seg på erfaring og visuelle vurderinger, som gir et visst spillerom for feil.

Men moderne boremaskiner samler i dag inn enorme mengder data hvert eneste minutt. Disse såkalte MWD-dataene («Measure While Drilling») forteller hvordan berget reagerer når det bores. Inntil nylig har dataene stort sett blitt lagret, men ikke utnyttet.

KI-modeller som ser inn i fjellet

Gjennom forskningsarbeid har norske eksperter utviklet maskinlæringsmodeller som bruker disse dataene til å forutsi hva som venter foran tunnelveggen. På sekunder kan algoritmene gi ingeniørene et anslag på hvilken bergart som kommer, hvor svak den er, og om ekstra sikring er nødvendig.

Resultatet er at man kan handle før ulykker skjer, i stedet for å vente til problemene oppstår.

Sikrere og billigere bygging

Bruken av KI betyr at tunnelene kan bygges med færre overraskelser, mindre ressursbruk og lavere kostnader. Modellen kan også beregne hvor langt det bør sprenges i neste omgang, og om sprengstein kan gjenbrukes eller må på deponi.

"Maskinlæring gir oss et nytt verktøy, ikke som en erstatning for ingeniører, men som en støtte for å ta bedre beslutninger", sier forskerne bak prosjektet.

Gevinster for både samfunn og natur

For samfunnet betyr tryggere tunneler kortere reisevei, bedre kollektivtransport og lavere klimautslipp. For naturen kan mer presis boring gjøre underjordisk gruvedrift mer attraktivt enn store dagbrudd, noe som gir mindre inngrep i landskap og økosystemer.

Når teknologien tas i bruk i stor skala, kan erfaringene fra ulike prosjekter også gjøre modellene enda mer treffsikre – en positiv spiral hvor hver tunnel gir mer læring til den neste.

Fremtidens tunnelbygging

Fremtidens tunneler bygges ikke bare med stål, sprengstoff og maskiner. De bygges med data. Med kunstig intelligens kan vi i praksis «se gjennom berget», lenge før vi treffer det.

Les mer: Ny studie: Er smartklokkene en god stressmåler?