EU strammer inn: Vil ha Norge med

EU er i ferd med å innføre nye regler som skal sikre at en større andel varer produseres i Europa. Planen innebærer at offentlige innkjøp og selskaper som mottar statsstøtte, i større grad må velge europeiskproduserte varer og komponenter.

Begreper som «Buy European» og «Made in Europe» har fått økt politisk tyngde den siste tiden. Nå er de i ferd med å bli konkret politikk.

Ny industrilov på vei

EU-kommisjonen ventes å legge frem et nytt regelverk, omtalt som Industrial Accelerator Act. Målet er å styrke europeisk industri i konkurransen med USA og Kina.

Et sentralt punkt er at offentlige innkjøp i større grad skal bestå av varer produsert i Europa. Ifølge internasjonale nyhetsbyråer vil særlig energisektoren bli berørt, blant annet batteriproduksjon, sol- og vindkraft samt hydrogen.

Dette kan få betydelige konsekvenser. EU-landene kjøper årlig varer og tjenester for rundt 2000 milliarder euro. Dersom en fast andel må være europeiskprodusert, vil det påvirke både leverandørkjeder og investeringsvalg.

Les også: Advarsel: Falsk e-post om utestående betaling hos EasyPark

I tillegg kan selskaper som mottar offentlig støtte, for eksempel innen elbil- eller stålproduksjon, bli pålagt å både produsere i Europa og bruke en viss andel europeiske komponenter.

Forslaget skal etter planen behandles av EUs stats- og regjeringssjefer på toppmøte i mars.

Norge inkluderes i ordningen

Da planene først ble kjent, oppsto det bekymring i norsk næringsliv. Norge er ikke medlem av EUs tollunion, og det var usikkerhet knyttet til om norske produkter ville falle utenfor definisjonen av «europeisk».

Ifølge statsminister Jonas Gahr Støre har EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen gjort det klart at Norge omfattes av initiativet. Også i utkast til regelverket regnes EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein som en del av «Made in Europe».

Det betyr at norske produsenter i utgangspunktet kan konkurrere på lik linje med aktører i EU når de nye kravene trer i kraft.

Ikke alle land får være med

Andre europeiske land står derimot utenfor. Storbritannia og Tyrkia omfattes ikke av ordningen, noe som har skapt reaksjoner. Britiske myndigheter har omtalt initiativet som proteksjonistisk og advart mot nye handelshindringer mellom nære samarbeidspartnere.

Fra norsk side understrekes det at inkluderingen ikke handler om særbehandling, men om felles strategiske interesser. Norge er en viktig leverandør av blant annet gass, kritiske mineraler og andre ressurser til EU, noe som styrker det økonomiske samarbeidet. Det skriver tek.no.

Uenighet internt i EU

Selv om det er bred enighet om behovet for å styrke europeisk industri, er EU-landene ikke samstemte om hvor langt tiltakene bør gå.

Frankrike har vært blant landene som tydelig støtter en tydelig «Made in Europe»-linje med klare produksjonskrav. Tyskland og Sverige har signalisert en mer åpen tilnærming, ofte omtalt som «Made with Europe», der det fortsatt er rom for bruk av komponenter fra tredjeland.

Svenske myndigheter har advart mot at for strenge krav kan føre til høyere priser og svekket konkurransekraft.

Kan endre leverandørkjedene i Europa

Dersom reglene vedtas slik de nå er skissert, kan det få store konsekvenser for europeisk industri. Produsenter av blant annet biler, batterier og energiteknologi kan måtte dokumentere hvor komponentene kommer fra, og justere leverandørkjedene deretter.

For Norge betyr det både muligheter og nye krav. Norske selskaper kan bli en del av EUs styrkede industrisatsing, men må samtidig forholde seg til strengere regler for opprinnelse og produksjon.

Utviklingen markerer en tydelig dreining i EUs handelspolitikk. I en tid med økende geopolitisk rivalisering søker unionen å gjøre seg mindre avhengig av eksterne leverandører og samtidig styrke egen industriell kapasitet.

Les også: Glem bilnøkkelen: Nå kan iPhone låse opp bilen