AIs skitne hemmelighet: Datasentrene som sluker strøm som små land

1. Den grønne illusjonen sprekker

Kunstig intelligens blir solgt som en digital revolusjon – men den krever en fysisk infrastruktur som bruker enorme mengder energi. Datasentre vokser raskere enn strømnettet klarer, og regningen blir global.

2. Maskinenes skjulte energihunger

Bak hver chatbot og bildegenerator står tusenvis av servere som går døgnet rundt. Ett enkelt AI-spørsmål kan bruke like mye strøm som en lyspære på ett døgn. Forbruket øker eksponentielt med hver nye språkmodell.

3. Vannet fordamper i stillhet

For å kjøle ned serverne bruker datasentrene enorme mengder ferskvann. I tørkerammede områder som Arizona og Spania forsvinner millioner av liter daglig for å holde AI kald. Klimatiltak blir et paradoks når vannet fordamper for teknologien.

4. Norge og Norden som datapark

Nordisk strøm er billig og stabil, og derfor flytter teknologigigantene nordover. Microsoft, Google og Meta bygger anlegg som krever mer energi enn hele byer. Samtidig presses strømnettet og prisene for vanlige husholdninger.

5. Grønn strøm, sort samvittighet

Selv når datasentrene drives av vind og sol, belaster de infrastrukturen massivt. Strømmen må lagres og fraktes, og ofte må fossile kraftverk kobles inn når vinden stilner. Det grønne blir avhengig av det svarte.

6. Politisk taushet og teknologisk press

Regjeringer konkurrerer om å tiltrekke seg datasentre som symbol på fremskritt. Men få snakker om CO₂-avtrykket. Reguleringen henger etter, og ingen kan forklare hvordan «grønn AI» egentlig skal måles.

7. Kampen om strømmen har bare begynt

Etter hvert som AI-tjenester eksploderer, øker presset på strømnett og vannforsyning. Eksperter advarer om at energisystemet kan kollapse dersom utbyggingen fortsetter uten plan.

8. Den digitale fremtiden må telles ærlig

AI kan forandre verden, men krever ærlighet om sitt klimaavtrykk. Uten åpenhet blir innovasjonen en ny form for forurensning – usynlig, men global i konsekvens.