Følg oss her

Nyheter

Overaskende funn på kreftforskning

mRNA-vaksine mot Covid-19 kan gi kreftpasienter lengre levetid

Publisert

d.

Foto: Shutterstock

En ny studie fra MD Anderson Cancer Center antyder at mRNA-vaksiner, som opprinnelig ble utviklet for å beskytte mot koronavirus, kan ha en uventet positiv effekt hos kreftpasienter som får immunterapi.

Lengre overlevelse hos vaksinerte

Forskerne fant at pasienter med lungekreft og hudkreft levde betydelig lenger dersom de hadde fått en mRNA-vaksine i nærheten av tidspunktet for oppstart av immunterapi. For pasienter med ikke-småcellet lungekreft var gjennomsnittlig overlevelse nesten 37 måneder mot 21 måneder blant uvaksinerte. Blant dem med metastatisk føflekkreft overlevde 67 prosent etter tre år, mens tallet uten vaksine var 44 prosent.

Andre typer vaksiner, som mot influensa eller lungebetennelse, hadde ingen slik effekt.

En immunologisk «vekker»

Ifølge forskningslederen Adam Grippin utløser mRNA-vaksinen en kraftig, men kortvarig aktivering av immunforsvaret. I løpet av et døgn øker produksjonen av signalstoffet interferon type I, som setter immuncellene i beredskap. Dette gjør at immunsystemet også reagerer inne i svulsten.

Les også: AI tar over: Tiden da vi hentet svarene til hjemmeleksene fra Wikipedia er forbi

Grippin beskriver det slik: «Covid-19-vaksinen fungerer som en sirene som vekker hele immunsystemet. Selv i kreftsvulsten begynner kroppen å forberede et angrep.»

Effekten ser ut til å være størst hos pasienter med såkalte «kalde» svulster, som vanligvis unngår immunsystemets oppmerksomhet. Etter vaksinen endrer tumorvevet seg slik at immunceller trekkes til området, og kreftcellene blir lettere å angripe for immunterapien.

Betydningen av tidspunktet

Studien viste at vaksinen må gis innenfor et visst tidsrom for å ha effekt. Det beste resultatet oppsto når vaksinen ble satt innen 100 dager før eller etter oppstart av immunterapi.

Hos lungekreftpasienter innenfor dette vinduet økte median overlevelse fra 20,6 til 37,3 måneder. For føflekkreft var treårs-overlevelsen 67,6 prosent mot 44,1 prosent uten vaksine. Effekten holdt seg selv når alder, sykdomsgrad og andre forhold ble tatt hensyn til. Det skriver chip.

Pasienter som fikk kjemoterapi uten immunterapi, hadde ingen gevinst, noe som tyder på at mekanismen er knyttet til samspillet mellom mRNA-teknologien og immunterapien.

Hvordan mRNA styrker immunsystemet

I forsøk på dyr og hos friske frivillige steg interferon-nivået opptil 280 ganger etter vaksinering, samtidig som viktige immunceller som dendrittiske celler, T-celler og naturlige dreperceller ble aktivert. I dyremodeller førte kombinasjonen av mRNA-vaksine og immunterapi til at svulster krympet eller forsvant helt. Når interferon-signalet ble blokkert, uteble effekten.

Både Moderna- og Pfizer-vaksinen ga samme resultat, men blodprøver antydet at den høyere dosen i Moderna-vaksinen utløste en noe sterkere immunreaksjon.

Bedre respons også ved vanskelig behandlede svulster

Et annet interessant funn var at selv svulster med lave PD-L1-verdier – som vanligvis ikke responderer på immunterapi – viste bedre respons etter vaksinering. Hos vaksinerte lungekreftpasienter var andelen svulster med høye PD-L1-nivåer langt større, noe som potensielt kan gi flere pasienter tilgang til behandling.

«Resultatene overrasket oss. Vaksinen ser ut til å gi immunterapien et kraftig løft,» sier Grippin.

Foreløpige, men lovende funn

Forskerne understreker at studien bygger på tidligere pasientdata, og at det trengs mer forskning før man kan trekke endelige konklusjoner. Likevel er materialet omfattende, med over tusen pasienter med lungekreft og mer enn to hundre med føflekkreft.

Kort oppsummert:

  • Kreftrammede som fikk en mRNA-vaksine mot Covid-19 rundt tidspunktet for immunterapi, levde lenger enn uvaksinerte.
  • Vaksinen aktiverer immunsystemet gjennom en kraftig, kortvarig interferon-respons, som gjør svulster mer følsomme for immunterapi.
  • Effekten ble bare sett ved mRNA-vaksiner og var sterkest når vaksinen ble gitt innen tre måneder før eller etter behandlingsstart.

Artikkelen bygger på funn fra forskere ved MD Anderson Cancer Center.

Les også: 4 ChatGPT-triks som kan gjøre deg raskere flytende i et nytt språk

Hei, jeg heter Amandus. Jeg er skribent i Media Group Denmark, der jeg hovedsakelig jobber med Teksiden.no. Her skriver jeg om nye biler, mobiltelefoner og annen spennende teknologi. Jeg har vært skribent i seks måneder, med et særlig fokus på teknologinyheter.

Annonse