Når internett blir mindre fritt: AI-filtre og den digitale ensrettingen

Internett ble skapt som et fritt og åpent sted for kunnskap og debatt. Men i 2025 er det i endring. Nye lover, AI-filtre og automatisert sensur gjør nettet mer kontrollert enn noen gang.

Fra frihet til filtrering

Lovgivning i både EU, USA og Kina krever at plattformer overvåker og filtrerer innhold. AI skal beskytte brukere mot feilinformasjon og skadelig materiale – men rammer også ytringsfriheten.

Automatisert sensur

AI-systemer skanner alt fra videoer til diskusjonstråder. I forsøket på å fjerne hatprat og falske nyheter blir nyanser og satire ofte slettet. Algoritmene forstår ikke ironi – men bestemmer likevel hva du får se.

EUs nye Digital Services Act

Loven krever at store plattformer fjerner ulovlig innhold raskt. I praksis betyr det at selskaper overreagerer i frykt for bøter. Resultatet er et mer forsiktig og ensrettet internett.

Den kinesiske modellen sprer seg

Mens Vesten diskuterer etikk, eksporterer Kina sin digitale kontroll globalt. Landets AI-sensur selges til autoritære regimer, og grensene for ytringsfrihet flyttes – også utenfor Kina.

Kampen om sannheten

AI skal oppdage «falske nyheter», men hvem definerer sannheten? Når teknologien blir dommer, kan den brukes politisk. Sannhet blir et spørsmål om koding.

Teknologiens selvsensur

Plattformer som Meta og X (Twitter) lar AI moderere samtaler for å følge lovverket. Men jo mer maskinene filtrerer, desto mindre mangfold får vi i den offentlige samtalen.

Et stille skifte

Internett mister sin kaotiske frihet og blir mer polert – men også mer kontrollert. Det frie nettet er ikke dødt, men det er ikke lenger fritt på samme måte som før.

Hva som står på spill

Hvis utviklingen fortsetter, risikerer nettet å ligne en global kabel-TV-pakke: trygt, ryddig og godkjent. Spørsmålet er om vi oppdager tapet av frihet før det er for sent.