Nå kan det bli billigere å varme opp huset

Varmepumper er allerede en av de viktigste teknologiene for klimavennlig oppvarming, men de har en praktisk begrensning: varmen må vanligvis produseres samtidig som den trengs. Det gjør det vanskelig å utnytte strømprisene fullt ut, fordi man enten må kjøre pumpen når behovet er der, eller investere i kostbare løsninger for å lagre energi.

Nå har forskere utviklet et nytt varmelager som skal gjøre varmepumper langt mer fleksible i hverdagen. Løsningen beskrives som en slags termisk batteripakke som kan ta imot varme når det passer best, og levere den tilbake når behovet oppstår.

Utviklet i samarbeid mellom SINTEF og sveitsisk selskap

Ifølge omtaler av prosjektet er systemet utviklet av forskere ved det norske instituttet SINTEF i samarbeid med det sveitsiske selskapet COWA Thermal Solutions. Målet er å gjøre varme fra varmepumper enklere å lagre, uten at det krever store varmtvannstanker eller mye ekstra plass.

Les også: Dette er vinterfeilen mange gjør: Kan ende i stor bot

En av forskerne bak arbeidet, Galina Simonsen, forklarer prinsippet slik: "Man kan se på dette som et batteri for varme, der energi lagres og kan brukes senere."

Lagrer varme når strømmen er billig

Tanken er at varmelageret kan fylles når strømprisene er lave, eller når det er mye fornybar kraft i systemet. Deretter kan varmen hentes ut senere, for eksempel på morgenen eller når flere i huset trenger varmtvann etter hverandre.

I praksis kan dette gi mer forutsigbar komfort i hjemmet. Når behovet plutselig øker, kan varmen leveres raskt uten at varmepumpen må starte og jobbe hardt akkurat i det øyeblikket. Det skriver chip.

Salthydrater gjør at lagringen blir mer kompakt

Kjernen i teknologien er salthydrater, som er såkalte faseendringsmaterialer. De kan ta opp store mengder varme når de varmes opp, og frigjøre varme igjen når de kjøles ned. Fordi materialet kan lagre mer varme per volum enn vann, kan hele lagringsenheten bygges betydelig mer kompakt enn en tradisjonell varmtvannsbereder.

Forskerne oppgir at løsningen kan trenge opptil fire ganger mindre plass enn vanlige varmtvannslagre, noe som kan gjøre teknologien mer aktuell også for private boliger der plassen ofte er begrenset.

Høyere virkningsgrad med resirkulert aluminium

For å få varmen raskere inn og ut av materialet har utviklerne brukt tynne varmeledende lameller av resirkulert aluminium. Det skal ha gitt en tydelig effekt på ytelsen: virkningsgraden økte fra rundt 65 til 85 prosent, samtidig som både opplading og varmeavgivelse skal ha blitt vesentlig raskere.

Siden salthydrater kan tære på aluminium, er metallflatene beskyttet med et keramisk belegg som skal hindre korrosjon og bidra til stabil drift over tid.

Skal være trygt å bruke i boliger

Materialene som brukes i lagringen beskrives som egnet for bruk i hjem. Ifølge informasjon fra SINTEF er stoffene ikke brennbare og ikke giftige, noe som er viktig dersom slike varmelagre skal inn i vanlige husholdninger.

Dersom teknologien fungerer like godt i praksis som i testene, kan den gjøre det enklere å koble varmepumper til et mer prisstyrt og fornybart strømnett, uten at man må bygge store tekniske rom eller gå veien om dyre batterier.

Les også: Dette kan bli nøkkelen til billigere batterier