Forskere finner hjernens «av-bryter» for sult

Et forskerteam ved Universitetet i Leipzig har oppdaget en hittil ukjent mekanisme i hjernen som fungerer som en “av-bryter” for sultfølelse. Oppdagelsen kan bane vei for helt nye behandlinger mot overvekt og fedmerelaterte sykdommer.

Det viser seg at et lite protein, MRAP2, hjelper et nøkkelprotein for appetittkontroll – kalt MC4R – å nå celleoverflaten der det sender tydeligere signaler om metthet. Når dette systemet fungerer riktig, sier kroppen raskere ifra at den har fått nok mat.

Nøkkelproteinet som styrer sult

MC4R er en viktig reseptor som reagerer på hormonet MSH og spiller en sentral rolle i reguleringen av appetitt. Genet som koder for MC4R er kjent for å være en av de vanligste genetiske årsakene til alvorlig fedme hos mennesker.

"Kunnskapen om den tredimensjonale strukturen til MC4R, og hvordan den påvirkes av legemidler som setmelanotid, har hjulpet oss å forstå hvordan reseptoren kan kontrolleres bedre", forklarer Dr. Patrick Scheerer ved Charité-universitetssykehuset i Berlin, som har ledet prosjektet.

Setmelanotid er allerede godkjent som et legemiddel mot genetisk fedme, og aktiverer MC4R-reseptoren for å redusere sultfølelse.

MRAP2: Hjernens «dirigent» for appetitt

Ved hjelp av avansert fluorescensmikroskopi og bildeanalyse på enkeltcellenivå, fant forskerne ut at MRAP2 fungerer som en transportør som hjelper MC4R med å komme seg til riktig sted i cellen. Uten dette proteinet blir reseptoren liggende inaktiv, og sultsignalene vedvarer.

"MRAP2 viser seg å være helt avgjørende for at MC4R skal kunne sende metthetssignaler effektivt", sier Professor Heike Biebermann ved Charité, en av hovedforfatterne bak studien.

Oppdagelsen åpner for muligheten til å utvikle nye medisiner som etterligner eller justerer MRAP2s aktivitet, noe som kan gi mer presise behandlinger av fedme og stoffskiftesykdommer.

Samarbeid på tvers av landegrenser

Studien ble utført av forskere i Tyskland, Canada og Storbritannia, og kombinerer ekspertise innen levende celleavbildning, molekylær farmakologi og strukturbiologi.

"Dette prosjektet var en unik sjanse til å bruke avansert bioimaging i et fysiologisk relevant system", sier Dr. Paolo Annibale fra University of St Andrews i Storbritannia.

Et steg nærmere en løsning på fedmegåten

Forskerne mener funnet gir et helt nytt bilde av hvordan hjernen kontrollerer sult og metthet. Hvis MRAP2 kan manipuleres medisinsk, kan fremtidens fedmebehandling handle mindre om viljestyrke, og mer om å justere hjernens egen “metthetsbryter”.