Forskere bruker døde mygg til superfin teknologi

Forskere ved McGill University har funnet et høyst uvanlig, men effektivt verktøy for ekstremt presis 3D-printing: snabelen til en død hunnmygg. Målet var å skape en ultrafin, billig og bærekraftig printerdyse – og myggens naturlige konstruksjon viste seg å være nær perfekt.

Hvorfor fungerer en myggsnabel så godt?

Snabelens indre diameter er bare 20 mikrometer, som gjør den rundt 100 prosent finere enn de beste menneskeskapte dysene. Den er dessuten rett, stabil og tåler trykk opptil 60 kilopascal, noe som gjør den egnet for 3D-printing av svært små og jevne strukturer.

Dyrere alternativer får hard konkurranse

Vanlige høyoppløselige 3D-printingdyser kan koste rundt 80 dollar per stykk og lages ofte av metall eller plast som ikke brytes ned. Snabler fra døde mygg er både langt rimeligere og biologisk nedbrytbare.

Forskningen går under navnet «necroprinting»

Forskerne kaller metoden necroprinting fordi den gjenbruker biologiske materialer direkte fra døde organismer. Selv om feltet er inspirert av naturen, lener denne teknikken seg mer mot gjenbruk enn imitasjon.

Myggen vant over andre kandidater

Før forskerne landet på myggen, vurderte de blant annet insektstikkere, slangehoggetenner og plantenes vanntransportsystemer. Ingen matchet kombinasjonen av fin størrelse, styrke og fleksibilitet som myggsnabelen tilbyr.

Forsterkes med 3D-printede støttestrukturer

Selv om snabelen fungerer svært godt, er den mekaniske styrken begrenset. Derfor kombineres den med små bioscaffolds – støttekomponenter som gjør dysen mer holdbar i praktisk bruk.

Kan bli viktig for fremtidens mikroproduksjon

Forskerne mener at funnet kan åpne døren for nye gjennombrudd innen mikroproduksjon, biomedisin, tannhelseteknologi og luftfart. Deres arbeid er bare starten: de vil undersøke flere naturlige strukturer, både fra levende og døde organismer, for å finne enda bedre 3D-printingtips.