Svindlere misbrukte DNB i storstilt aksjon: Aldri sett maken!

Falske reklamer og QR-koder

Gjennom over 2300 reklameflater, både digitale og fysiske, har kriminelle lokket portugisiske forbrukere med falske tilbud om lån og investeringer – alt under dekke av å være fra den norske storbanken DNB. Reklamene var spredd overalt: på bussholdeplasser, kjøpesentre, parkeringshus og langs motorveier.

Hver plakat var utstyrt med QR-koder som ledet til falske nettsider. Der ble brukerne bedt om å betale innmeldingsgebyrer på rundt 5000 kroner og pålagt ytterligere «kostnader» underveis i en fiktiv låneprosess. Det skriver VG.

Organisert og profesjonelt

Ifølge DNB startet svindelen allerede i november 2024, da falske nettsider ble satt opp. I månedene som fulgte skal bedragerne ha gjennomført videomøter med profesjonelle reklamebyråer, inngått kontrakter og produsert grafisk materiell. Alt virket overbevisende, ifølge bankens sikkerhetsteam.

Les også: Du er allerede bedre enn hackeren

DNBs avdelingsleder for bedrageribekjempelse, Sebastian Claydon Takle, sier operasjonen bærer tydelig preg av å være organisert kriminalitet:
"Dette er langt utenfor hva vi tidligere har sett. Det er både omfattende og grundig planlagt."

Banken ble først varslet i april og satte da i gang arbeidet med å få fjernet både nettsidene og den fysiske reklamen. Det tok flere dager å få oversikt, og én uke å få fjernet alt.

Sør-Amerikansk tilknytning

DNB og portugisisk politi har mistanke om at kriminelle nettverk fra Sør-Amerika, spesielt Brasil, står bak. Blant annet ble det brukt brasilianske kontonumre i transaksjonene.

"Alt tyder på at dette er en nøye sammensatt kampanje med internasjonale forbindelser", sier Takle.

Sårbarhet for QR-svindel

Bedrageriet peker på en økende trussel fra QR-koder, som i praksis fungerer som lenker og lett kan brukes i phishing. Banken minner om at QR-koder, selv i tilsynelatende seriøse sammenhenger som reklame og restaurantmenyer, må behandles med varsomhet.

Psykologisk effekt på ofrene

Ifølge Elin Sandnes, konserndirektør for teknologi i DNB, er det mange som vegrer seg for å innrømme at de er blitt lurt:
"Når man først har betalt, er det vanskelig å ta innover seg at alt bare var svindel. Håpet om at det skal være ekte gjør det vanskeligere å reagere."

Kostnadene

Reklamekampanjen skal ha hatt en verdi på flere millioner kroner, men de involverte reklamebyråene – inkludert internasjonale aktører som JCDecaux – har ikke mottatt betaling.

"Dette er folk som har visst hva de gjorde", sier JCDecaux Norges direktør, Gisle Rones, som aldri har sett noe lignende.

En ny form for svindel

Takle påpeker at mens samfunnet fokuserer på farene ved kunstig intelligens, er det viktig å merke seg hvordan kriminelle også går motsatt vei – og benytter lavteknologiske metoder som fysiske plakater for å nå ut.

"Det handler ikke om teknologi, men om penger. De kriminelle tilpasser seg, og vi må gjøre det samme", sier han.

Les også: Du overser dem kanskje: innstillinger som beskytter deg på nett