Skremmende prognoser: Den egentlige risikoen for Europas vindkraft

Vindkraft blir ofte omtalt som en av de viktigste bærebjelkene i det grønne skiftet. Men ny forskning tyder på at klimaendringene kan gjøre selve vindressursen svakere i store deler av Europa. Dersom vinden blir mer ustabil og periodene med vindstille blir lengre, kan det gi lavere strømproduksjon og skape nye utfordringer for energisikkerheten.

Klimaendringer kan gi svakere vind

Ifølge en studie ledet av klimaforsker Gan Zhang ved University of Illinois Urbana-Champaign kan vindhastighetene i Europa avta i tiårene som kommer. Bakgrunnen er at global oppvarming påvirker atmosfæren på måter som kan endre vindmønstre, og dermed redusere hvor mye energi vindkraftverkene faktisk kan hente ut.

Fenomenet som kalles wind stilling

Forskerne peker på et fenomen som omtales som wind stilling, der vindhastighetene gradvis blir lavere over tid. Forklaringen handler om at landmasser varmes opp raskere enn havområder. Når temperaturforskjellene mellom land og hav blir mindre, kan det svekke trykkforskjellene i atmosfæren, og dermed redusere den drivkraften som skaper vind.

Denne utviklingen ventes å være særlig tydelig i nordlige breddegrader, og det betyr at Europa også kan bli rammet.

Tallene som uroer forskerne

Prognosene som trekkes fram i studien er alvorlige. I perioden 2021 til 2050 kan vindhastighetene i Europa falle med opptil fem prosent. På lengre sikt antyder beregningene at nedgangen kan bli så høy som 25 prosent.

Les også: 5 oppsiktsvekkende teknologiske gjennombrudd fra 2025

Vindkraftproduksjon er direkte avhengig av vindhastighet, noe som gjør en slik utvikling ekstra krevende. Selv små endringer kan gi merkbare utslag på hvor mye strøm som produseres, og dermed på inntektene til vindkraftanlegg og på kraftsystemets evne til å levere stabil energi.

Risiko for økonomi og forsyningssikkerhet

Lavere vindhastigheter kan gjøre vindkraft mindre lønnsomt, og samtidig øke risikoen for perioder med underskudd i kraftproduksjonen. Dette kan bli særlig utfordrende om sommeren, når strømbehovet ofte stiger på grunn av økt bruk av kjøleanlegg og klimaanlegg.

Energimarkedet reagerer raskt på slike svingninger. Selv moderate fall i vindkraftproduksjonen kan gi høyere strømpriser og mer uforutsigbar drift for energiselskapene.

Europa må forberede seg på mer ustabil produksjon

Land som satser tungt på vindkraft kan bli nødt til å sikre seg mot fremtidige vindsvikt. Et viktig tiltak kan være å bygge ut strømnettet, slik at energi kan flyttes lettere mellom regioner og land når værforholdene varierer.

Et annet spor handler om å gjøre fornybarmiksen bredere, slik at flere energikilder kan dekke opp når vindkraften gir mindre. Det kan også bli nødvendig å investere mer i lagring, slik at produksjonstopper kan utnyttes bedre og vindstille perioder kan håndteres uten at systemet blir presset.

Teknologiske tiltak og klimakutt trekkes fram

Samtidig som forskningen peker på nye utfordringer for vindkraften, pågår det også arbeid med teknologier som kan dempe klimaendringene. Et eksempel fra Tyskland er et prosjekt ledet av Dr. Maria-Elena Vorrath, der knust basaltstein brukes for å binde CO₂ fra lufta. Mineralet olivin i steinmelet kan reagere med CO₂ og lagre karbonet i stabile mineralformer over lang tid.

Slike løsninger omtales som mineralbasert CO₂-lagring og trekkes fram som et mulig bidrag til å bremse veksten i CO₂-konsentrasjon i atmosfæren.

Vindkraftens fremtid krever mer enn flere turbiner

Hvis vindforholdene i Europa gradvis blir svakere, må energisystemet være robust nok til å tåle lengre perioder med lav produksjon. Det betyr at vindkraft fortsatt kan være viktig, men at den må inngå i et mer balansert system med bedre nett, større geografisk spredning av vindparker, mer lagring og flere kilder som kan levere når vinden uteblir.

Les også: Glem alt om el, bensin og diesel: Volvo skifter spor med en fjerde løsning