Ny forskning avslører: Er verden mer polarisert enn den egentlig er?

Internett kan virke som et giftig sted, fullt av sinne og splid, men virkeligheten utenfor skjermen er ofte langt roligere. Nå viser ny forskning at et lite mindretall av ekstremt aktive brukere kan være ansvarlige for den digitale støyen.

Et forvrengt bilde av virkeligheten

Professor Jay Van Bavel ved New York University beskriver en stadig mer påfallende kontrast: Mens livet i gatene er normalt, fremstår internett som en slagmark. Men dette skyldes ikke nødvendigvis at folk flest er sinte eller ekstreme, det er et lite mindretall som dominerer bildet.

I en fersk studie, gjennomført sammen med forskerne Claire Robertson og Kareena del Rosario, viser Van Bavel at bare 10 prosent av brukerne står bak 97 prosent av alle politiske innlegg på plattformer som X (tidligere Twitter). De mest ekstreme og høylytte stemmene får mest plass, mens nyanserte og moderate meninger forsvinner i mengden.

En håndfull driver desinformasjonen

Fenomenet er ikke nytt. Under pandemien stod tolv kontoer – kalt "desinformasjonsdusinet" – bak mesteparten av vaksinemotstanden på Facebook. Og på X poster enkeltpersoner, som Elon Musk selv, tusenvis av innlegg i løpet av kort tid. Flere av dem sprer direkte feilinformasjon til millioner av følgere.

Et annet sjokkerende funn: Bare 0,1 prosent av brukerne står for 80 prosent av all falsk informasjon som spres.

Algoritmene forsterker problemet

Problemet handler ikke bare om enkeltbrukere. Plattformer som Facebook, Reddit og X er bygget for å fremheve det som engasjerer – og det betyr ofte det som sjokkerer eller provoserer. Resultatet blir et "speilhus" av virkeligheten, der sinte minoriteter ser ut som majoriteten.

Disse forstyrrede inntrykkene skaper "pluralistisk uvitenhet" – altså feilaktige forestillinger om hva andre mener. Det gjør at mange føler at samfunnet er langt mer splittet og hatefullt enn det egentlig er.

Hvorfor ender vi med å skrike i kor?

Forskningen sammenligner nettet med et bråkete rom: Hvis én begynner å rope, må andre heve stemmen for å bli hørt. På samme måte fører belønning av ekstreme ytringer til at også moderate brukere skrur opp retorikken for å få oppmerksomhet.

Dette skjer samtidig som de fleste av oss bare vil bruke nettet til å lese nyheter, finne inspirasjon eller ha det hyggelig – ikke for å krangle med fremmede.

Hva kan vi gjøre?

Van Bavel og kollegene testet en enkel løsning: De ba folk avfølge de mest polariserende kontoene, og betalte dem noen få dollar for det. Etter én måned oppga deltakerne at de følte 23 prosent mindre politisk fiendtlighet. Nesten halvparten ønsket ikke å følge de samme kontoene igjen – og effekten varte i opptil 11 måneder.

Veien videre

Det finnes håp. Sosiale medier kan designes annerledes – med algoritmer som belønner innhold som er representativt og nyansert, i stedet for ekstremt og splittende. Inntil da kan brukerne selv gjøre en forskjell: Ved å velge hvem de følger, hva de deler, og hva de ignorerer.

Internett trenger ikke å forbli et ekkokammer styrt av de mest ekstreme stemmene. Men da må vi alle ta tilbake kontrollen over vårt eget nyhetsmiljø.