Nordmenn blir stadig mer skeptiske til Black-week i november

En ny undersøkelse gjennomført av Prisjakt viser at 73 prosent mener det er stor risiko for å bli lurt i løpet av Black Week. Rundt 900.000 nordmenn mistenker at de faktisk ble lurt av rabatter i fjor.

Forbrukerjurist Thomas Iversen i Forbrukerrådet er ikke overrasket. Han mener bransjen langt på vei har seg selv å takke.

Les også: Denne innstillingen frigjør lagringsplass på mobilen din

Han peker spesielt på strategien der butikker skrur opp prisene i forkant av salgsperioden, for så å sette dem ned igjen og markedsføre dette som store avslag. Slik bygges skepsis, og tillit som først er tapt, er krevende å gjenvinne. Ifølge Iversen burde butikkene satse på reelle gode tilbud hvis de ønsker lojale kunder.

Lovkrav og nye former for prisjuks

Regelverket sier at en førpris skal ha vært gjeldende i minst 30 dager før et produkt settes på tilbud. Hensikten er å hindre fiktive rabatter. Likevel gjør praksis i markedet at mange tilbud fremstår bedre enn de egentlig er.

Forbrukerekspert Isabella Ahmadi i Prisjakt beskriver loven som nokså tannløs. Hun peker på at prisene fortsatt kan økes i god tid før salget, for deretter å senkes akkurat nok til at rabatten ser imponerende ut.

I tillegg peker hun på en nyere metode hun kaller prisjuks med 30 dagers pris. Butikker kan oppgi en feil førpris og dermed gi inntrykk av en større rabatt enn det faktisk er dekning for. Resultatet er at kunder blir villedet til å tro at tilbudet er mer fordelaktig enn sannheten tilsier. Det skriver tek.no.

Prisjakt mener omfanget er betydelig. I fjor fikk én av seks varer prisøkning i løpet av oktober, før prisen ble satt ned igjen på Black Friday. Ahmadi mener dette ikke kan bortforklares som enkeltstående feil.

Uenighet mellom bransjen og forbrukeraktørene

Bransjeorganisasjonen Virke hevder på sin side at de fleste butikker følger lovverket, og at eventuelle avvik handler om enkelttilfeller eller feiltolkninger av regelverket. Direktør for Virke Handel, Marianne Bjarstad, uttaler at man i hovedsak kan ha tillit til at tilbudene i forbindelse med Black Friday er reelle.

Iversen i Forbrukerrådet mener derimot at dette ikke adresserer kjernen i problemet. Selv når regelverket formelt overholdes, bidrar strategiske prisøkninger i forkant til at kundene føler seg lurt. Når folk gang på gang opplever at tilbudene ikke gir særlig reell besparelse, svekkes tilliten til salgsmarkedsføring generelt.

Behov for tydeligere regler og bedre tilsyn

Ahmadi i Prisjakt understreker at prisjuks og tvilsom salgspraksis er årsaken til at det finnes egne lover om prisinformasjon. Målet er å beskytte forbrukerne mot villedende markedsføring, men hun mener at regelverket må følges opp bedre, og at tilsynet må være både grundig og bredt på tvers av bransjer.

Samtidig åpner hun for at butikker også kan gjøre reelle, utilsiktede feil. Derfor mener hun at tydelige og forståelige regler er i både kundenes og butikkenes interesse. Jo enklere det er for butikkene å gjøre ting riktig, desto lettere blir det også for forbrukerne å stole på at et tilbud faktisk er et godt kjøp.

Les også: Europa ved et veiskille: Teknologinøytralitet kan gjøre kontinentet sterkere