Hvordan vi fortsatt snakker med Voyager – 15 milliarder mil unna

Voyager 1 og 2 ble sendt ut på slutten av 1970-tallet og befinner seg nå langt utenfor solsystemets ytterkanter – rundt 15,5 milliarder mil unna Jorden. Likevel klarer vi fortsatt å kommunisere med dem. Hvordan er det mulig?

En signalstyrke så svak at det nesten er magi

Voyager sender radiosignaler tilbake til Jorden med bare 23 watt, omtrent like mye som en gammeldags lyspære. Men når signalet endelig når oss etter 22,5 timer med reise i lysets hastighet, har det blitt redusert til under 1 attowatt – det er én milliarddel av en milliarddel av én watt.

Til sammenligning bruker mobiltelefonen din omtrent 3 watt for å sende signaler, og selv da kan den bare nå et mobilmast omtrent 25 kilometer unna før signalet blir for svakt.

Les også: NASA-sonden flyr nærmere solen enn noen gang før

Jordens enorme ører

For å klare å høre Voyager, bruker NASA det globale Deep Space Network – tre gigantiske paraboler med 34 meters diameter plassert i California, Spania og Australia. To av disse kan rettes mot Voyager samtidig for å «lytte» til det ekstremt svake signalet.

Men noen ganger er ikke dette nok. Da kobler NASA sammen flere mindre antenner i et nettverk som fungerer som én stor antenne. Resultatet er at vi i praksis gjør Jorden om til én stor radioskål – bare for å høre en stemme som hvisker fra den kosmiske ødemarka.

Hvordan Voyager hører oss

Det er faktisk enda mer imponerende at vi fortsatt kan sende signaler til Voyager – og at den kan høre oss. Voyager har nemlig en liten 12 fots (ca. 3,6 meter) antenne, som må være ekstremt nøyaktig rettet mot Jorden. Hvis den hadde sklidd bare litt ut av kurs, ville vi mistet kontakten.

Heldigvis har Voyager holdt riktig retning hele tiden. Fra Jorden sender vi svært kraftige signaler – mange tusen ganger sterkere enn det Voyager kan sende tilbake – og etter nesten ett døgn når de frem.

Tiden renner ut

Begge Voyager-sondene får strøm fra plutoniumbatterier som genererer varme fra radioaktivt forfall. Men disse batteriene svekkes, og de mister rundt 4 watt per år. Det betyr at Voyager snart må slå av de siste vitenskapelige instrumentene, og kun sende tekniske helsedata.

Innen 2035 vil det være slutt. Da vil batteriene være for svake til å sende noe som helst, og Voyager vil gå over i taushet – som to eldgamle budbringere som har gjort sitt.

Les mer: NASA-sonden flyr nærmere solen enn noen gang før