Hvor farlig er egentlig salt: Mange har blitt misinformert

Overskrifter om at mindre salt i brød og ferdigmat kan redde tusenvis av liv dukker opp med jevne mellomrom. Det høres både logisk og omsorgsfullt ut, og mange får inntrykk av at dette er et solid, medisinsk faktum. Men ifølge ernæringsfysiolog Uwe Knop bygger slike påstander ofte ikke på direkte bevis fra virkeligheten, men på teoretiske modeller og beregninger som kan gi et misvisende bilde.

Tallene kommer fra modeller, ikke fra faktiske observasjoner

Poenget Knop trekker fram er at de store tallene i slike saker sjelden er noe man faktisk har sett i praksis. Utgangspunktet er ofte kortvarige studier der noen personer spiser mindre salt, og enkelte av dem får en liten reduksjon i blodtrykket. Denne endringen, som ofte er relativt beskjeden, blir så brukt i datamodeller som skalerer resultatet opp til å gjelde millioner av mennesker over lang tid. Deretter regner man seg fram til hvor mange hjerteinfarkt eller dødsfall som teoretisk kunne vært unngått dersom hele befolkningen levde slik i årevis.

Les også: Slik får du ekstra sprøtt kyllingskinn i airfryeren – uten stress

Problemet, slik han beskriver det, er at dette i praksis blir en virtuell virkelighet. Det ser imponerende ut i en pressemelding, men tallene er ikke dokumenterte hendelser. De er en beregnet mulighet.

Mennesker reagerer ulikt på salt

Et annet hovedpoeng er at kroppen ikke fungerer som en gjennomsnittsperson i et regneark. Noen er mer følsomme for salt og kan få høyere blodtrykk av det, mens andre nesten ikke påvirkes. Noen har høyt blodtrykk av genetiske årsaker, andre er friske. Noen er aktive og svetter mye, andre beveger seg mindre. Kroppen har også mekanismer som regulerer natrium gjennom tørste, væskeinntak og utskillelse via nyrene, så lenge man er frisk.

Når slike forskjeller ikke tas ordentlig med, ender man opp med en forenklet normalperson som ikke finnes i virkeligheten. Og så brukes denne figuren som grunnlag for råd som gjelder alle.

Lavere blodtrykk betyr ikke automatisk lengre liv

Knop peker også på at blodtrykk ofte brukes som et slags mellommål, og at man i debatten lett hopper fra en liten endring i blodtrykk til en påstand om færre dødsfall. Men et surrogatmål er ikke det samme som et sikkert endepunkt som færre slag eller hjerteinfarkt.

Han mener det fortsatt mangler entydige bevis for at moderat saltreduksjon hos friske personer faktisk gir færre alvorlige sykdomstilfeller. I stedet viser man ofte til statistiske sammenhenger, som ikke nødvendigvis betyr at salt er årsaken.

Når helseråd skaper frykt og stress

Artikkelen argumenterer for at denne typen budskap kan ha en uheldig effekt på folk flest. Mat som brød, som har vært en del av kostholdet i lang tid, kan plutselig framstå som farlig. Resultatet kan bli at folk begynner å spise med uro, der oppmerksomheten flyttes fra appetitt og trivsel til milligram, advarsler og tall.

Knop mener at et konstant stressnivå og følelsen av å bli styrt kan være mer belastende for helsa enn et moderat saltinntak. Når mat blir en teknisk kontrolloppgave, kan det gjøre forholdet til mat mer anstrengt.

Salt er nødvendig, og for lite kan også være et problem

Et sentralt poeng i teksten er at salt ikke bare er noe man bør redusere uten videre. Natrium er et nødvendig stoff kroppen må ha hver dag for at nerver, muskler og væskebalanse skal fungere normalt. Han trekker fram at lavt natriumnivå kan være farlig, særlig hos eldre, og kan gi symptomer som forvirring, fall og i alvorlige tilfeller livstruende tilstander. Det skriver chip.

Dette blir, ifølge artikkelen, ofte lite omtalt når fokuset ensidig handler om å kutte salt.

Et mer nyansert syn på helse

Konklusjonen er at helsa ikke avgjøres av én enkelt faktor som saltmengden i brød. Den formes av helheten, som matglede, aktivitet, sosialt liv og gode vaner over tid. Knop mener at statistiske modeller kan gi interessante teorier, men at de ikke bør presenteres som sikre sannheter for enkeltpersoner.

Han oppfordrer til en mer avslappet tilnærming der man spiser med glede og salter etter smak, samtidig som personer med sykdommer som høyt blodtrykk bør ta individuelle vurderinger i samråd med lege.

Les også: Ingen lys, ingen pauser: Xiaomi åpner ekstremt automatisert smarttelefonfabrikk