Hva skjer i hjernen når vi sovner?

De fleste merker ikke det øyeblikket de sovner. Det føles som om bevisstheten bare glir bort av seg selv. Men bak dette tilsynelatende enkle øyeblikket skjer en rekke avanserte prosesser i hjernen og kroppen.

Kroppen forbereder seg på søvn

Overgangen fra våken tilstand til søvn er et samspill mellom kropp og hjerne. En viktig del av prosessen skjer i epifysen, eller konglekjertelen, som produserer hormonet melatonin. Når mørket faller på, øker melatoninmengden i blodet. Det gjør oss trøtte, senker muskelspenningen og får øyelokkene til å bli tunge. Hormonet signaliserer at kroppen skal gå over i hvilemodus.

Les også: Brukt markedsstudie: Sammenleggbare telefoner mister verdi raskere enn vanlige modeller

Selve innsovningen er derimot ikke et enkelt av- eller på-knapp-fenomen. Hjernen reduserer aktiviteten gradvis, og ulike områder slår seg av til forskjellige tider. Deler som styrer bevissthet og hukommelse roer seg først, mens andre fortsetter å være delvis aktive. Derfor merker vi som regel ikke når søvnen faktisk begynner.

Endringer i hjernen og kroppen

Under innsovning endres hjernens elektriske aktivitet. Bølgene blir langsommere og mer regelmessige, og hjernen slutter gradvis å reagere på sanseinntrykk som lys og lyd. Samtidig slapper musklene mer av, og kroppen blir roligere. Små muskelrykninger kan forekomme mens kroppen tilpasser seg hvilen.

Søvnens ulike faser

Når søvnen har startet, går vi gjennom flere stadier. Først kommer den lette søvnen, deretter en dypere fase, og til slutt den dypeste søvnen. I dyp søvn er hjernens aktivitet svært lav, men livsviktige funksjoner fortsetter uforstyrret. Hjertet slår, vi puster jevnt, og kroppen regulerer temperaturen. I løpet av natten snur vi oss flere ganger uten å våkne.

Kort sagt oppstår søvnen når hormoner forbereder kroppen og hjernen gradvis skrur ned aktiviteten. Denne kombinasjonen lar oss sovne uten å være bevisst på det, samtidig som kroppen får ro til å restituere seg.

Hvordan hjernen mister bevisstheten

Forskere ved Max-Planck-instituttet i München har undersøkt hvilke deler av hjernen som styrer overgangen til søvn. Ved hjelp av avanserte hjerneavbildninger studerte de 25 unge voksne for å se hvordan hjernens nettverk endrer seg når man sovner.

To nettverk viste seg å spille en særlig rolle. Det ene kalles «default mode network» og er aktivt når vi reflekterer over oss selv eller dagdrømmer. Det andre, «anticorrelated network», behandler sanseinntrykk utenfra. Når vi er våkne, veksler disse mellom å være aktive. Under innsovning begynner de gradvis å koble seg fra hverandre. Det skriver chip.

Etter hvert reduserer celler i hippocampus aktiviteten sin, deretter roes pannelappen, og til slutt mister også områder i isselappen mye av sin forbindelse til resten av hjernen. Nettverket som håndterer ytre stimuli fortsetter å fungere, men mister den vanlige motbalansen mot det indre nettverket.

Denne løsningen av forbindelser gjør at bevisstheten slukker. Vi oppfatter verken oss selv eller omgivelsene klart lenger, selv om hjernen fortsatt kan registrere viktige signaler som lyder.

Les også: Derfor blir du bilsyk – og slik kan en iPhone-funksjon hjelpe