FN advarer: Skumle prognoser for verdens befolkningsutvikling

Verden står foran en befolkningskrise, og det kan skje mye raskere enn FN har trodd. Nye tall viser at fødselstallene i mange rike land fortsetter å synke, selv om FNs prognoser har forutsatt at fruktbarheten skulle stabilisere seg.

Data fra Our World in Data og FNs egne befolkningsprognoser viser at den globale fruktbarhetsraten – antall barn en kvinne får i løpet av livet – har falt fra nær 3 på 1960-tallet til bare 2,3 i dag. I høyinntektsland ligger tallet på rundt 1,5, langt under nivået som trengs for å opprettholde befolkningen uten innvandring.

FNs modeller treffer ikke virkeligheten

FN har de siste årene antatt at fødselstallene i utviklede land traff bunnen rundt 2020 og gradvis vil stige til rundt 1,6 barn per kvinne mot slutten av århundret. Men den trenden ser ikke ut til å stemme.

Ifølge forskere fortsetter fruktbarheten å falle år for år – og i flere land, som Tyskland, Japan, Sør-Korea og Italia, er nivåene nå så lave at befolkningen begynner å krympe.

– FN ser ut til å behandle nedgangen som en midlertidig anomali, men tallene viser at dette er et varig og strukturelt problem, sier en analyse fra International Monetary Fund (IMF).

Befolkningen i minus allerede om 25 år

Hvis dagens trend fortsetter, vil befolkningen i de fleste høyinntektsland begynne å synke mellom 2025 og 2050. Uten høy innvandring er nedgangen allerede i gang – slik som i Kina og store deler av Europa.

Globalt vil verdens befolkning fortsette å vokse noen tiår til, men kun fordi Afrika står for nesten all økningen. Uten Afrika vil verdens befolkning faktisk begynne å falle rundt 2050, ifølge nye beregninger.

Årsaken: Systematiske samfunnsendringer

Eksperter peker på flere dype årsaker til at fødselstallene fortsetter å falle:

• Høyere utdanningsnivå og flere kvinner i arbeidslivet.
• Økte levekostnader og vanskeligere boligmarked.
• Senere familiedannelse og flere som velger å ikke få barn.
• Økende urbanisering og færre store familier.

Dette er ikke midlertidige trender, men konsekvenser av samfunnsutviklingen – og dermed vanskelig å reversere.

Hva betyr dette for Norge og resten av Europa?

Også Norge har sett fødselstallene falle til historisk lave nivåer. Med 1,4 barn per kvinne er vi nå godt under det som trengs for å holde befolkningen stabil.

Uten økt innvandring eller politiske tiltak som gjør det lettere å få barn, kan Norge oppleve samme utvikling som flere europeiske land – med aldrende befolkning, færre i arbeidsstyrken og økt press på velferdssystemet.

"Vi snakker ofte om klimaendringer som en langsiktig krise. Men den demografiske endringen kommer til å treffe oss raskere enn mange tror", sier en forsker ved Universitetet i Oslo.

En stille, men uunngåelig revolusjon

Den demografiske endringen skjer stille – uten brå hendelser, men med enorme konsekvenser. Færre fødsler betyr færre arbeidere, lavere økonomisk vekst og potensielt en ny global maktbalanse.

Om FNs prognoser viser seg å være for optimistiske, kan verden stå overfor en befolkningsnedgang som allerede har begynt – bare ingen har merket det ennå.