EU går til kamp mot sensur og skjulte triks på Facebook og Instagram

Ifølge EU-kommisjonen bryter Meta den nye loven om digitalt ansvar – Digital Services Act – ved å gjøre det altfor vanskelig for brukerne å rapportere ulovlig innhold og klage når innlegg blir fjernet.

Brukerne mister motet før de når frem

Mange kjenner seg igjen i å ha forsøkt å anmelde et innlegg på Facebook bare for å gi opp underveis. EU mener det ikke er tilfeldig. Kommisjonen hevder at Meta med vilje har laget prosessen for komplisert, slik at brukerne blir forvirret og mister tålmodigheten.

Samtidig påpeker EU at det nesten er umulig å klage når et innlegg fjernes feilaktig. Brukerne får ikke mulighet til å legge ved bevis eller forklare seg, og systemet er utformet slik at de fleste gir opp før klagen er sendt.

Les også: Den skjulte teknologikrigen mellom USA og EU: Kampen om hvem som skal styre fremtidens AI-regler

"Verken Facebook eller Instagram tilbyr en enkel og brukervennlig måte å rapportere ulovlig innhold på", sier kommisjonen.

EU vil stoppe villedende design

Ifølge EU bruker Meta såkalte "dark patterns" – designgrep som med hensikt skal lede brukere bort fra å gjennomføre handlinger selskapet ikke ønsker. Nå vil EU ha slutt på denne praksisen.

Hvis forslaget får gjennomslag, må Meta gjøre det langt enklere å varsle om lovbrudd og å klage på sensur. Endringene kan blant annet føre til at:

• Forskere og myndigheter får større innsyn i hvordan algoritmene påvirker brukerne.
• Ulovlig innhold kan rapporteres med noen få klikk.
• Brukerne får reell rett til å klage dersom innlegg fjernes uten grunn.

Risiko for milliardbøter

Saken er fortsatt i en tidlig fase, men dersom EU står fast ved sin vurdering, kan Meta få en bot på opptil seks prosent av selskapets globale omsetning – flere milliarder kroner.

Meta avviser anklagene og hevder de allerede har oppdatert sine funksjoner i tråd med EU-lovgivningen:
"Vi har gjort endringer i rapporteringsverktøyene, klageprosessene og dataadgangen i EU siden DSA trådte i kraft," skriver selskapet.

TikTok under samme press

Meta er ikke alene. Også TikTok er gjenstand for en lignende etterforskning. EU mener begge selskapene gjør det vanskelig for forskere å få tilgang til data som kan avdekke hvordan plattformene påvirker brukernes mentale helse, særlig blant barn og unge.

TikTok på sin side hevder at kravene i DSA står i konflikt med reglene for personvern (GDPR) og etterlyser klarere retningslinjer fra EU. Det skriver input.

Striden mellom EU og teknologigigantene viser at kampen om kontrollen på sosiale medier langt fra er over – nå er det brukernes rettigheter som står i sentrum.

Les også: AI og etikk: Når maskiner må ta menneskelige valg