Dette bør du vite om EUs AI Act: før det er for sent

1. Forbud mot AI med uakseptabel risiko

EUs AI Act trådte i kraft 2. februar 2025 med de første reglene som direkte forbyr visse typer kunstig intelligens. AI-systemer som manipulerer mennesker, overvåker borgere i sanntid eller bruker sosial poenggiving, er nå ulovlige i hele EU. Målet er å beskytte borgernes rettigheter og gjenopprette tilliten til teknologien.

2. Strengere krav til høyrisiko -systemer

Systemer som brukes i helse, transport, utdanning, arbeidsliv og rettsvesen, er nå klassifisert som «høyrisiko». Disse må gjennomgå omfattende risikovurderinger, dokumentere datagrunnlaget og kunne overvåkes av mennesker. Kun godkjente tilbydere får lov til å operere i EU.

3. Åpenhetskrav for lavrisiko-AI

Selv lavrisiko-systemer som chatboter og bildefiltre får nye krav. Brukere skal tydelig informeres når de kommuniserer med en AI, og systemene må forklare hvordan de fungerer og hvilke begrensninger de har. Det skal hindre at AI brukes til å villede eller manipulere.

4. EUs nye AI-tilsyn opprettes

Fra 2. august 2025 får EU sitt eget AI Office og AI Board. Disse organene skal føre tilsyn med implementeringen av loven, koordinere nasjonale myndigheter og sikre lik håndheving i medlemslandene. Hvert land skal i tillegg opprette et eget tilsynsorgan for markedsovervåking.

5. Milliardbøter ved brudd

Brudd på AI Act kan bli kostbart. Selskaper risikerer bøter på opptil 35 millioner euro eller 7 % av sin globale omsetning – avhengig av hva som er høyest. EU ønsker å sende et tydelig signal: misbruk av AI vil bli straffet hardt.

6. Forbudte AI-praksiser

Loven inneholder en liste over forbudte former for kunstig intelligens. Blant de mest alvorlige er skjult manipulasjon, utnyttelse av barn og sårbare personer, emosjonell overvåking på arbeidsplassen og biometrisk identifikasjon i sanntid på offentlige steder. Disse praksisene skal fjernes helt fra EU-markedet.

7. Krav om merking av AI-generert innhold

Generative AI-systemer som tekst-, bilde- og videoverktøy må merke sitt innhold som kunstig skapt. Kravet om «watermarking» skal hjelpe til med å avsløre deepfakes og forhindre spredning av feilinformasjon på sosiale medier.

8. Utfordringer og uklarheter i praksis

Selv om loven nå gjelder, mangler mange tekniske standarder fortsatt å bli definert. Eksperter peker på at ulike EU-land kan tolke reglene forskjellig, noe som skaper usikkerhet for selskaper. EU lover likevel at loven vil bli justert fortløpende etter erfaringene i 2025 og 2026.