Danmark forbyr sosiale medier for barn under 15 år – kan Norge følge etter?

Målet er å beskytte barn bedre mot press, avhengighet og skadelig innhold på nettet. For Norge kan vedtaket bli en viktig pekepinn på hvordan europeiske land vil håndtere barns digitale liv fremover.

En ny digital aldersgrense

Avtalen, som regjeringen har inngått med de konservative og de radikale, innebærer at det innføres en formell aldersgrense på 15 år for bruk av plattformer som TikTok, Snapchat og Instagram. Foreldre kan likevel gi dispensasjon for barn helt ned til 13 år.

Statsminister Mette Frederiksen sier at formålet er å rydde opp i de problemene som sosiale medier skaper for barn og unge:
"Vi er i ferd med å ta et nødvendig oppgjør med hvordan sosiale medier og smarttelefoner påvirker barnas hverdag," uttalte hun under presentasjonen.

Les også: AI-språk i krise: Maskinene snakker – men forstår de oss egentlig?

Ordningen vil bli innført gjennom krav til aldersverifisering, i tråd med EUs Digital Services Act, som gir medlemsland mulighet til å fastsette egne nasjonale aldersgrenser.

Uenighet om effekten

Flere partier på venstresiden, blant annet Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten, har valgt å stå utenfor avtalen. De mener at ordningen i praksis ikke er streng nok, fordi foreldresamtykke åpner for en reell 13-årsgrense. SFs Lisbeth Bech Nielsen kaller avtalen «uambisiøs» og mener at myndighetene burde ta sterkere grep mot algoritmene som skaper avhengighet og psykisk press blant unge brukere. Det skriver meremobil.

Selv om Danmark blir blant de første landene i Europa som innfører et så tydelig lovforbud, gjenstår det store spørsmålet: hvordan skal det håndheves i praksis? Hvem skal kontrollere alder, og hva skjer om foreldre gir falsk samtykke?

Relevans for Norge

Også i Norge har debatten om barns bruk av sosiale medier tiltatt. Flere foreldregrupper og forskere har etterlyst strengere aldersgrenser og bedre regulering av algoritmene bak plattformene. I 2024 anbefalte Medietilsynet at barn under 13 år ikke burde bruke sosiale medier i det hele tatt, men uten at det foreløpig er foreslått noen lovendring.

Danmarks beslutning kan derfor sette press på norske politikere til å vurdere lignende tiltak. Norge følger dessuten de samme EU-reglene for digitalt innhold gjennom EØS-avtalen, og kan dermed bli påvirket av hvordan Danmark velger å implementere sitt system for alderskontroll.

Økende bevissthet

Telenor Danmark opplyser at interessen for undervisningsmateriell om nettvett har økt kraftig siden debatten startet. I Norge har Telenor og Barnevakten rapportert det samme – et tydelig tegn på at foreldre og lærere ønsker mer støtte til å håndtere barns digitale hverdag.

Den danske loven trer i kraft i løpet av 2026, og kan få ringvirkninger langt utover Danmarks grenser. Om Norge følger etter, gjenstår å se – men én ting er klart: diskusjonen om barns liv på sosiale medier har for alvor tatt en ny vending i Norden.

Les også: Mange nordmenn kaster dem: Disse dingsene inneholder 22 karat gull