Sosiale medier: Et undervurdert problem med varige konsekvenser

Økt bruk er forbundet med svekket konsentrasjon, uro, søvnproblemer og depressive symptomer – og fenomenet rammer i dag både ungdom og voksne.

Når mobilbruk blir avhengighet

Ifølge eksperten på medieavhengighet, Florian Buschmann, viser mange unge tydelige tegn på avhengighet. I hans forebyggingskurs forteller deltakere at de blir rastløse etter bare noen minutter uten mobil. Tankene kretser umiddelbart rundt meldinger, varsler og antall «likes».

Dette er ikke tilfeldig. Sosiale medier er utformet for å holde oss engasjert så lenge som mulig. Gjennom kontinuerlig tilførsel av nye innlegg og stimuli. Det som ofte kalles «doomscrolling» – holdes hjernen i konstant forventning om en liten belønning, slik man også ser i spilleavhengighet.

Les også: Studie avslører at kunstig intelligens kan være villig til å la mennesker dø for å unngå å bli slått av

Hva som skjer i hjernen

Når vi bruker sosiale medier, frigjøres dopamin, et signalstoff som skaper følelse av glede og motivasjon. Uforutsigbare belønninger, som et plutselig «like» eller en ny melding, gjør det spesielt vanskelig å legge bort telefonen.

Studier viser at selv korte avbrytelser fra varsler kan svekke konsentrasjonen, selv om man ikke åpner meldingen. Hos unge mennesker er dette ekstra tydelig: hjernens belønningssystem modnes tidligere enn evnen til selvkontroll, noe som gjør ungdom mer sårbare for impulsiv bruk.

Kan hjernen komme seg igjen?

Heldigvis er hjernen formbar. Forskning viser at redusert skjermbruk i bare noen dager kan forbedre både konsentrasjon, søvn og stressnivå. Men langvarig og intens bruk kan gi varige konsekvenser. Flere studier peker på økt risiko for depresjon, angst og avhengighetslignende atferd ved høy skjermtid.

Det finnes foreløpig ingen klare bevis for at hjernen tar permanent skade, men ekspertene er enige om at tidlig tiltak gir bedre sjanser for bedring.

Plattformenes ansvar

Mange forskere og helseeksperter mener at teknologiselskapene selv bør ta større ansvar. Forslag inkluderer advarsler om overforbruk, tydeligere visning av skjermtid og tvungne pauser etter lange perioder med scrolling. Enkelte slike tiltak finnes allerede, for eksempel funksjonen for skjermtid på iPhone, men forandringene er fortsatt beskjedne. Det skriver chip.

Siden forretningsmodellen til sosiale medier bygger på å holde brukerne aktive så lenge som mulig, er det lite som tyder på at bransjen frivillig vil redusere avhengighetsskapende mekanismer.

Hva du selv kan gjøre

• Planlegg pauser: Sett av tidspunkter der du legger vekk telefonen, for eksempel under måltider eller før leggetid.
• Slå av varsler: Hver lyd eller vibrasjon gir et lite dopaminkick. Færre varsler betyr mer ro.
• Vær et forbilde: Foreldre bør vise at de kan legge bort mobilen – barn lærer gjennom observasjon.
• Reflekter over bruken: Spør deg selv eller barna hvordan dere faktisk føler dere etter en times scrolling. Mange opplever å være mer stresset enn før.
• Reduser gradvis: Det er lettere å kutte ned steg for steg enn å slutte brått. Verktøy for skjermtidsmåling kan være til hjelp.

Et spørsmål om balanse

Sosiale medier er ikke nødvendigvis negative. De kan styrke relasjoner, spre kunnskap og inspirere. Problemet oppstår når bruken tar kontroll over oppmerksomheten og humøret. Målet bør derfor ikke være total avholdenhet, men et bevisst forhold til hvordan man bruker digitale plattformer.

Når man forstår hvordan sosiale medier påvirker hjernen, blir det lettere å ta tilbake kontrollen – og finne mer tid til det som skjer utenfor skjermen

Les også: 70.000 ID-bilder kan ha blitt lekket